Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - Les mer
Ny forskning fra Tyskland viser en sterk sammenheng mellom oppfølging av og prestasjonen hos nyutdannede lærere.

– Bruk ressurser på oppfølging av nye lærere

Motivasjonen til nyutdannede lærere i småtrinnet på grunnskolen øker i takt med antall tilbakemeldinger og hvor utfyllende de er.

1.5 2016 04:00

– Å bruke ressurser på oppfølging av nye lærere er en sikker investering for skoleledere, mener professor Sigrid Blömeke ved Universitetet i Oslo.

Forskningen er gjort med Tyskland som utgangspunkt, men Blömeke, som har ledet forskningsprosjektet, mener at resultatene også gjelder Norge:

– Et godt skoleklima og tett oppfølging av nye lærere er av stor betydning for å beholde motivasjonen og utvikle potensialet deres, sier hun.

Matematikk som en dynamisk prosess

Forskerne tok spesielt for seg nyutdannede matematikklæreres første tre år i grunntrinnet, der de så på både utviklingen av de generelle pedagogiske evnene, matematikkfaglige evner og matematikkdidaktiske evner.


Professor Sigrid Blömeke er senterleder ved Centre for Educational Measurement (CEMO). (Foto: Shane Colvin, Det utdanningsvitenskapelige fakultet, UiO)

– Ett av hovedfunnene peker på at de generelle pedagogiske evnene formes betydelig i løpet av denne perioden, sier Blömeke.

Den viste også at synet på matematikk endret seg.

– Troen på at matematikk er en dynamisk prosess, som kan læres gjennom skoletiden, styrket seg i løpet av lærernes tre første år.

– Svake fagkunnskaper skaper bekymring

Mange lærerstudenter gikk inn i utdanningen i den tro at evner i matematikk hadde tett sammenheng med medfødt talent, men denne troen endret seg altså etter en periode.

– Det er grunn til å bekymre seg for nyutdannede lærere med svak fagkunnskap og tro på matematikk som et statisk fenomen, sier Blömeke.

Studien viser nemlig at disse lærerne har færre ideer om spennende og krevende aktiviteter som kan gjøres i klasserommet.

Slike aktiviteter fører til økt kunnskap hos elevene. Det viser seg også at lærerne som tror på matematikk som et statisk fenomen, er mindre tilfreds med jobben sin.

Nye lærere må bygges opp av lederne og kollegene

Blömeke viser også til at resultatene ser en klar sammenheng mellom støtte fra ledelse og andre lærere, og prestasjoner i klasserommet.

– Ved skoler der lærerne stoler på og jobber for hverandre, øker mulighetene for faglig framgang hos både elever og lærere, sier hun.

I Tyskland finnes det fadderordninger der nyutdannede lærere har redusert undervisningsplikt de første årene i jobb.

Til gjengjeld bruker de desto mer tid på tilbakemeldinger fra profesjonelle veiledere og gjennomgang av egne prestasjoner i klasserommet.

Ikke jobbsjokk for nyutdannede i Tyskland

Blömeke fant også ut at studentene som gikk ut i jobb, ikke opplevde noe realitetssjokk. Dette til tross for at tidligere forskning peker på at de ville få dette.

Noe av årsaken kunne vært den to år lange overgangsperioden med lite undervisning, mye selvstudier og tett oppfølging. Allikevel viser det seg at lærerne selv ikke etter denne perioden opplever noe sjokkeffekt. 

Dette er et overraskende og oppsiktsvekkende funn, som motbeviser tidligere forskning og viser til styrker ved den tyske lærerutdanningen.

Referanse: 

Blömeke mfl: Teacher Change During Induction: Development of Beginning Primary Teachers’ Knowledge, Beliefs and Performance. International Journal of Science and Mathematics Education, april 2015, doi: 10.1007/s10763-015-9619-4. Sammendrag

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Lærerutdanning i Tyskland

1. Femårig utdannelse på universitetet, med lite eller ingen praksis, som avsluttes med en første statseksamen eller mastergrad.

2. Periode på to år der man går inn som lærer på en skole i 6–8 timer i uka det første halvåret (øker deretter til 12–18). Resten av tiden brukes til seminarer, tilbakemeldinger fra faddere og videreutdanning.

3. Andre statseksamen: En lang rekke eksamener, både i fagdidaktikk, pedagogikk, skoleadministrasjon og jus. Består man disse eksamenene, kan man kalle seg lærer i Tyskland.

Reglene varierer fra delstat til delstat.