Advarer mot mer spesialundervisning

Ti prosent av ungdomsskoleelevene får spesialundervisning. Andelen øker og forsker frykter at utviklingen vil gi uholdbare forhold i norsk skole.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

– Det er viktig å gi tidlig hjelp til alle elever som trenger hjelp og støtte, men ikke nødvendigvis i form av spesialundervisning.

Det sier dosent Rolf Bjarne Fasting ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Han har forsket på tematikken, og mener både elevenes utvikling og lærernes kunnskap må følges opp tettere.

Fasting støtter statsminister Jens Stoltenbergs forslag om at vi må senke terskelen for å gi tidlig hjelp og støtte til elever som henger etter faglig, men advarer mot å øke spesialundervisningen.

– Vi har ventet lenge på nødvendige tiltak, men dersom ekstra intensivopplæring betyr mer spesialundervisning, vil det gi uholdbare forhold i norsk skole, sier Fasting.

Økt kraftig

Etter skolereformen Kunnskapsløftet ble innført, har bruken av spesialundervisning økt kraftig. 

I 2006 fikk 5,9 prosent av elevene spesialundervisning mot 8,2 prosent i 2010. På ungdomstrinnet får omtrent 10 prosent av elevene spesialundervisning. 

– Denne utviklingen truer inkluderingen i norsk skole, sier Fasting.

Han mener den økte oppmerksomheten på akademisk læring, på grunnleggende fag som matematikk og norsk etter at Kunnskapsløftet ble innført, forklarer mye av den økte bruken av spesialundervisning.

Sikre grunnleggende ferdigheter

Det viktigste må være å sikre at alle elever utvikler grunnleggende ferdigheter, slik det også fremgår av opplæringsloven, påpeker Fasting.

– Lærerne har et klart behov for økt kunnskap om lesing, regning og ikke minst skriving som grunnleggende ferdigheter på alle nivå og alle trinn.

Tre elever i hver ungdomsskoleklasse får spesialundervisning. (Foto: Colourbox)

Han mener det trengs kontinuerlig oppfølging av både elevenes faglige utvikling og av lærerens kunnskaper om undervisning i grunnleggende ferdigheter.

– Dette handler først og fremst om at tilpasset opplæring og grunnleggende ferdigheter ikke kan ses som noe separat, men som en integrert del av det å undervise og det å være lærer, sier han.

Endring i skolen

Skolelederen opplever i dag et økende press på seg for å forbedre skolens resultater både fra myndigheter og foreldre, og havner fort i et dilemma hvor hun eller han skal sette inn ressursene.

Fasting mener dette presset mot skoleledelsen og resultatkrav er i ferd med å endre praksisen i skolen.

Gir skolen flere elever tilbud om spesialundervisning, sikrer man at disse elevene får individuelt tilrettelagt undervisning. Samtidig blir disse elevene som får spesialundervisning, ikke regnet med i resultatmålingene.

Rolf Bjarne Fasting. (Foto: HiOA)

– På denne måten blir skolens resultater bedre, og skolen har ryggen fri, forklarer Fasting. 

Forbedrede resultater

Tilpasset opplæring har vært grunnleggende prinsipp for den norske grunnopplæringen i flere tiår. Kunnskapsløftet har ført til en ny forståelse dette urnorske prinsippet, mener Fasting og påpeker at ulike grupper legger ulike ting i tilpasset opplæring.

– Det finnes ulike interesser, sier Fasting.

– Mange skoleledere ser på tilpasset opplæring som en mulighet til å forbedre skolens resultater, og opplever et dilemma mellom det å satse på tiltak som styrker skolens samlede resultater og tiltak som styrker enkeltelever som møter faglige eller sosiale utfordringer i skolen.

– For mange lærere, derimot, handler tilpasset opplæring om at eleven først og fremst skal oppleve mestring.

Ifølge Fasting har lærerne et helhetlig perspektiv der deltakelse og tilhørighet er det viktigste. Hva som undervises, kommer da gjerne i andre rekke. Dette er en forståelse av tilpasset opplæring som befinner seg i grenselandet for skolens oppdrag. 

Må balansere interesser

– Målet må være alle elever går ut av skolen og har lært noe som kvalifiserer for framtiden og livet etter skolen. Målene, og dermed innholdet, er presisert i læreplanen, sier han.

– Det vi ser er at det er ulike krefter som presser mot hverandre innenfor prinsippet om tilpasset undervisning.

Forskeren understreker at vi må akseptere at skoleledelsen har et press på seg for å øke kunnskapen blant elevene, og at noen elever faktisk har behov for ekstra intensivopplæring i form av spesialundervisning.

– Det viktigste blir å balansere disse interessene mot hverandre.

Powered by Labrador CMS