Saken er produsert og finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond - Les mer

Fare på merde

Havbruk er en skadeutsatt næring. For å få ned ulykkestallene, oppfordres beslutningstakere til å innta et helhetlig sikkerhetsperspektiv som innbefatter både utstyr og organisering.
13.8 2009 05:00


(Foto: HITS/NTNU Samfunnsforskning)

Kun sjarkfiske og bergverk har flere skader og dødsfall enn havbruk.

Forskerne Kristine Vedal Størkersen, Tonje Osmundsen og Jørn Fenstad fra NTNU Samfunnsforskning mener at ansvaret for sikkerheten i stor grad virker å være overlatt til den enkelte, og at få bedrifter bruker mye ressurser på sikkerhet. 

- I havbruk er heller fiskens sikkerhet i fokus, skriver forskerne i en artikkel skrevet for forskningsfondet FHF.

Ønsker helhetlig tilnærming

I havbruksnæringen er det mange som har en pragmatisk holdning til sikkerhet og aksepterer litt risiko: Ett og annet uhell “må forventes” når havet er arbeidsplassen. Så lenge hverdagshendelsene går bra, gjør en ikke mer for å redusere faren.

Artikkelforfatterne mener at dette ikke er godt nok, og at ulykkestallene kan og bør reduseres. Erfaringer fra andre bransjer viser at det er en rekke bakenforliggende forhold som påvirker sikkerheten.

Eksempler på dette er arbeidstid, tilgang på utstyr, kommunikasjon, ansattes ansvarsfølelse og kompetanse, og organisering av arbeidet.

En helhetlig forståelse av arbeidssituasjonen er derfor viktig for å forbedre sikkerheten. Sikkerhet kan ivaretas i alt fra strategiske beslutninger til utførelsen av de enkelte arbeidsoperasjonene.

Erfaringsmessig er det en slik helhetlig tilnærming som fører til redusert risiko.

Medvirkning, kompetanse og teknologiutvikling

En av anbefalingene som gis, er å sikre gode rutiner for medvirkning:

- Ansatte på forskjellig nivå vil ofte ha forskjellig tolkning og oppfatning av situasjoner og forhold. Det er derfor viktig at de som berøres av en beslutning, blir hørt før valgene tas.

Kunnskapsoverføring er også viktig. Det anbefales møteplasser der sikkerhet settes på agendaen. Kunnskapsoverføringen bør ideelt sett skje både innad i bedriftene, mellom bedrifter, og mellom bedrifter og myndigheter.

Forskerne har registrert at flere oppdrettsselskaper, rederier og andre bedrifter deltar i produktutvikling av utstyr som bestilles. Slik deltakelse i teknologiutvikling er positiv, og sikrer at utstyret blir godt tilpasset arbeidet. Dette øker sikkerheten for folk, fisk og materiell.

Bakgrunn:

Artikkelen Hvordan unngå fare på merde er skrevet for FHF med utgangspunkt i forskningsprosjektet “Havbruk og intelligente transportsystemer” (HITS). Forskerne har besøkt både oppdrettsanlegg, ventemerder, brønn- og fôrbåter og dykkeselskap.

HITS-prosjektet er en del av Norges forskningsråd sitt MAROFF-program, og omhandler sikker og effektiv transport ved havbruksanlegg. Partnere i HITS er SINTEF Fiskeri og havbruk, Kongsberg Seatex, Fiskeridirektoratet region Trøndelag, Kystverket Midt-Norge, Rambøll, Semekor og NTNU Samfunnsforskning (Studio Apertura), der Kongsberg Seatex er prosjekteier og SINTEF Fiskeri og havbruk er prosjektleder. 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Hva er en merd?

En merd er en garnpose eller innhegning til fiskeoppdrett.

Emneord