Vi kommer ikke unna det: Om vi skal utvikle nye medisiner, må vi på ett eller annet tidspunkt begynne å teste midlet på mennesker. Det innebærer en risiko for testpersonene.

Derfor krever myndighetene at forskere skal gjøre rede for potensielle farer med behandlingen, før de eventuelt får godkjenning til å begynne.

Men de må ikke dokumentere hvor sannsynlig det er at midlet har noen særlig virkning.

Dette åpner for unødvendig forskning på mennesker, skriver etikerne Jonathan Kimmelman og Carole Frederico i en kommentar i siste nummer av Science.

Dårlig forskning

De er ikke de første som påpeker problemet.

I 2012 skrev C. Glenn Begley og Lee M. Ellis om en skyhøy fiasko-rate når tilsynelatende lovende kreftmidler tas fra dyreforsøk til tester på mennesker.

Mye tyder på at forskningen forut for forsøkene på mennesker rett og slett er for dårlig.

Og det er ikke bare kreftforskningen som har høye fiasko tall, ifølge Kimmelman og Frederico. I dag er det slik at mer enn halvparten av potensielle nye medisiner feiler fordi de ikke har noen særlig virkning.

Må stille krav

I noen tilfeller er det vanskelig for forskerne å spå om virkningen på mennesker, fordi dyremodellene vi har ikke er like nok oss. Da må vi av og til teste på mennesker uten å vite så mye om den potensielle effekten.

Men i andre tilfeller er det rett og slett ikke gjort særlig grundig forskning, skriver de to forskerne.

Nå må det stilles høyere krav, mener de. Forskerne må rettferdiggjøre at dette skal testes på mennesker.

Ifølge retningslinjene til de amerikanske reguleringsmyndighetene FDA har forskerne en plikt til å passe på at risikoen testpersonene tar står i forhold til hvilke fordeler vi kan forvente å få av forskningen.

Da bør jo forskerne kunne vise at de har grunn til å vente en tydelig effekt.

Kostnader ved unyttige forsøk

Kimmelman og Frederico beskriver et beryktet katastrofeforsøk til å illustrere problemet. For et år siden ble det kjent at én person var erklært hjernedød og fire andre forsøkspersoner i en test hadde fått alvorlige bivirkninger av medisinen på prøve. Her skriver Nature om saken. 

Senere undersøkelser avslørte at dokumentasjonen for at midlet skulle virke særlig godt mot sykdom var heller tynt. Kan man da rettferdiggjøre å i det hele tatt utføre denne testen på mennesker?

Selv om de aller fleste som er med i medisinske eksperimenter ikke opplever noen ulemper ved det, er det fortsatt en risiko knyttet til utprøving av nye stoffer. Testene har også økonomiske kostnader og legger beslag på pasienter og forskere som kunne gitt innsatsen sin til andre prosjekter.

Derfor bør vi sette strengere krav til hvilken effekt vi kan forvente før nye midler klareres for forsøk på folk, argumenterer Kimmelman og Frederico.

Referanse:

Jonathan Kimmelman & Carole Federico, Consider drug efficacy before first-in-human trials, Nature, januar 2017, Sammendrag.