Saken er produsert og finansiert av Oslo universitetssykehus - Les mer
Hjernen står i sentrum for Espen Dietrichs forskning. Derfor er han spesielt interessert i en av verdens kanskje verste hjernesykdommer.

Drømmer om å finne svaret på mystisk hjernesykdom

Under tellekanten:

Det står respekt av folk som skriver store bøker om hjernen, på et språk som folk forstår. Selv vil han spesielt én type hjernesykdom til livs.

4.12 2015 05:00

Svært få mennesker vet mer om hjernen enn Espen Dietrichs. Og han prater om hjernen på et språk vi alle forstår.

Espen Dietrichs er professor og avdelingsleder ved Nevrologisk avdeling Oslo universitetssykehus. Men han er også en av landets mest erfarne populærvitenskapelige formidlere og tidligere Brageprisvinner for en populærvitenskapelig bok om nettopp hjernen.

I høst er han ute med bok igjen, som har fått tittelen «Hva er hjernen». Her får du blant annet svaret på hva som egentlig skjuler det seg bak pannebrasken og om det går an å bytte hjerne? 

Som deltaker i spalten Under tellekanten, må han også svare på en del andre ting: 

Du får ett års forskningsopphold i utlandet. Hvor vil du dra og hvorfor?

– Jeg er spesielt interessert i årsaken til –  og behandlingen av – nevrodegenerative hjernesykdommer. Det er sykdommer der hjerneceller gradvis blir syke og dør. En av de sjeldneste, men også verste av disse, heter lytico-bodig. Det er en blanding av ALS (amyotrofisk lateral sklerose), Parkinsons og demens.

– Den ble først beskrevet hos chamorrofolket på stillehavsøya Guam. En tidligere teori var at sykdommen skyldtes forgiftning med lokalt øl brygget på frøene fra konglepalmen. Men nå har konglepalmeølet blitt frikjent samtidig som årsaken til sykdommen fortsatt er et mysterium. Så da er det vel ikke lenger noen god grunn til ikke å reise til Guam?

Hva ser du helst på TV, Farmen eller Forsker grand prix?

–  Har aldri sett noen av dem. Derfor må svaret bli Champions League.

Hva synes du er morsomst, å undervise eller å forske?

– Ja takk, begge deler. Og da blir jo undervisning i forskning - forskerveiledning - dobbelt stimulerende.

Hvilke tre vitenskapshelter ville du invitert til firestjerners teselskap?

– Litt usikker på om de ville la seg lokke med te, selv om den var firestjerners. Uansett: Først Leonardo da Vinci, fordi han var et geni og et oppkomme av idéer. Tror det ville vært underholdende å diskutere oppfinnelsene hans.

– Deretter velger jeg Jean Martin Charcot, verdens første professor i nevrologi, ofte også regnet som grunnleggeren av moderne nevrologi. Han klarte å finne til da (andre halvdel av 1800-tallet) ukjente sammenhenger mellom hjernefunksjon, symptomer og sykdom, satte hjernefunksjonsforstyrrelser og nevrologi i system, og han tok i bruk kunst for å illustrere sykdommene. Hadde vært gøy å møte ham, selv om fransken min er elendig.

– Tilslutt ville jeg invitere Fridtjof Nansen. Han var den første nordmann som tok doktorgrad i hjerneforskning (1887), og han var den første som med bakgrunn i mikroskopifunn hevdet at hjerneceller er selvstendige enheter som ikke henger sammen i et syncytium, en celle med mange kjerner Han gjorde seg jo bemerket på enkelte andre områder også.

Men hvordan kunne en godt over middels intelligent vitenskapsmann klatre over bord fra Fram langt ute i isen og sette avgårde på ski mot Nordpolen, uten noe som minnet om realistiske retrettmuligheter – utover en ubeskrivelig flaks?

Faguttrykk du elsker?

– Benign. Både for pasienten og for legen er det alltid deilig å konstatere at en tilstand er godartet. I nevrologien kan riktignok også sykdommer som i prinsippet er godartede ha et alvorlig forløp hvis de rammer på feil sted. Men likevel er det alltid noe oppløftende over ordet benign.

Faguttrykk du hater?

– Idiopatisk. Eller jeg skal kanskje ikke si hater. Det er mere frustrerende at noe er helt uten kjent årsak. Men samtidig er det jo en spore til videre forskning for å nøste opp i årsaksforholdene.

Nobelpris eller verdens beste pappa?

– Må nok bare innrømme at forskningen min ikke er på nobelprisnivå. Har heller ikke oppfattet foreldreskap som noen konkurranse, men jeg trives i papparollen og ville ikke ønske å bytte bort den!

Finnes det noe positivt å si om tellekantsystemet?

– Både de som søker og vi som har vitenskapelige stillinger må kunne redegjøre for og bli målt på hva vi har prestert og presterer. Men bare tellekanter blir litt for enkelt.

– I skapet hjemme har vi både bunker med tynt sengetøy og tykke badehåndkler. Hvis jeg vil vite hvilken bunke som inneholder flest, duger tellekantene. Hvis jeg lurer på hvor det er mest stoff, ser jeg på høyden av bunkene. Men lurer jeg på hvor kvaliteten er best, må jeg ta meg tid til å kjenne på hver enkelt enhet.

Hvilket paradigmeskifte eller vitenskapelig funn skulle du ønske at du hadde vært en del av?

– Etter året på Guam håper jeg å ha funnet nøkkelen til nevroproteksjon: Det å kunne beskytte hjerneceller ved å stoppe sykdomsprosessene og hindre celledød.

Kvalitativ eller kvantitativ metode?

– Kvantitativ forskning er helt nødvendig, men jeg synes kvalitativ forskning er morsommere. Derfor blir det den kvalitative letingen etter effektiv nevroproteksjon jeg vil ta med meg.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Espen Dietrichs


Tittel: professor og avdelingsleder

Institusjon: Nevrologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo

Fagfelt: nevrologi

Alder: 59 år

Sivilstand: gift

Barn: to

Under tellekanten

I denne spalten prøver vi å komme litt tettere innpå forskerne med et knippe faste spørsmål.

Vi tilbyr forskeren et pustehull fra den seriøse akademiske hverdagen mot at vi blir bedre kjent med personen bak forskningsartiklene og tellekantmaset.

Tellekantsystemet, offisielt kalt publiseringsindikatoren, er et system med kvantitative mål på forskning, som ble innført for universitets- og høyskolesektoren i 2006. Tellekantsystemet har fått mye kritikk, blant annet for at det i stor grad heller legger vekt på forskningens kvantitet enn kvalitet.

Her kan du lese alle artiklene i serien Under tellekanten

Emneord