I begynnelsen av 1990-tallet lå andelen utlendinger som tok doktorgraden i Norge like under ti prosent. Et tiår senere er den nesten 20 prosent. I antall utgjorde dette 130 av totalt 677 som tok doktorgraden. Kun i 1991 falt andelen under ti prosent, og andelen lå i snitt på cirka 12 prosent inntil 2001, da den hoppet opp i 19 prosent.

Størst andel kinesere

Det er bladet Norsk Forskningspolitikk (2:2002) som presenterer disse tallene i sitt siste nummer, som bygger på et arbeid av forsker Terje Brun Olsen i Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU).

Den største gruppa utlendinger er europeere med 48 prosent, mens Asia er nest største kontinent med sine 29 prosent. Halvparten av alle asiatiske doktorander er kinesere, og dette er derfor det landet som har klart størst antall doktorander ved norske universiteter.

Amerika ned, Afrika opp

Urovekkende nok er andelen amerikanske doktorander gått noe ned i perioden og ligger nå på cirka ti prosent. 19 prosent av doktorandene kommer fra andre nordiske land og 13 prosent kommer fra Afrika. Den afrikanske andelen er på vei opp.

En tredjedel av alle utenlandske doktorander i 2001 tok sin grad på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Det er Norges landbrukshøgskole (NLH) som med 17 prosent utlendinger har den lengste tradisjonen med et stort innslag av utenlandske doktorander. NTNU kommer på en klar andreplass med 15 prosent, mens Universitetet i Oslo med ni prosent kommer dårligst ut i perioden.

Doktorgrad med bistandsmidler

Hans Skoie som, er redaktør i Forskningspolitikk som utgis av NIFU, sier at han ikke har noen god fullgod forklaring på hvorfor andelen utenlandske doktorander nesten doblet seg fra 2000 til 2001. Det er imidlertid kjent at en del med stipend dekket via bistandsmidler har funnet at studier ved NLH og NTNU er attraktive for deres formål.

Totalt sett er det circa 7 000 doktorgrader i perioden 1999-2001, og utenlandske doktorander utgjør circa 800, eller gjennomsnittlig 12 prosent i hele perioden.

Foreløpig har man ikke analysert hvordan kjønnsfordelingen slår ut blant de utenlandske doktorandene. NIFU ønsker å gå videre med dette, men foreløpig er det begrenset med ressurser til arbeidet.

Gruppen utlendinger i statistikken kan være noe misvisende, fordi en del av dem kan være bosatt i Norge, men at de av forskjellige grunner har valgt å opprettholde sitt opprinnelige statsborgerskap.

EU-samarbeid svekker USA

En mulig forklaring på den avtagende andelen doktorander fra Amerika kan være at dette er blitt redusert som følge av det sterke forskningssamarbeidet med EU i perioden.

Tradisjonelt har norske forskningsmiljøer tidligere samarbeidet sterkt med forskningsmiljøer i USA, og flere forskningsmiljøer har advart mot at man ved å satse så sterkt på forskningssamarbeid med EU, ikke klarer å holde de gode kontaktene med USA ved like.