– Jeg forventer at landets beste universitet prioriteres, sier UiO-rektor Svein Stølen, som på nasjonalt plan også forventer skikkelig oppfølging av stortingsmeldingene om humaniora og kvalitet i høyere utdanning.

Tror ikke på stor vekst i bevilgningene til forskning og utdanning

UiO-rektor Svein Stølen forventer vekst når forslag til statsbudsjett legges fram, men utdanningsforsker Bjørn Stensaker tror ikke på særlig vekst i et budsjett som er varslet å bli stramt.  

11.10 2017 05:00

Torsdag legger regjeringen fram sitt forslag til statsbudsjett for 2018, og Khrono skriver mandag at universitets- og høyskoleledere landet rundt forventer vekst i tildelingene.

Så også UiO-rektor Svein Stølen, som sier til avisa at han nå forventer en oppsving i budsjettkroner. Til Uniforum utdyper Stølen forventingene for UiO:

– Startbevilgningen til livsvitenskapsbygget er helt sentral, og så er det jo sånn at UiO er det universitetet som har hatt svakest vekst i budsjett. I flere ulike forlik har vi tapt som institusjon, og det er nå viktig at vi ikke fortsetter å tape i forhold til andre institusjoner. Jeg forventer at landets beste universitet prioriteres, sier Stølen, som på nasjonalt plan også forventer skikkelig oppfølging av stortingsmeldingene om humaniora og kvalitet i høyere utdanning.

I fjor mente daværende UiO-rektor Ole Petter Ottersen at budsjettet for 2017 var det verste i hans tid som rektor, og at det totale resultatet for UiO ble en realnedgang.

Tror ikke på stor vekst

Bjørn Stensaker er professor ved UiOs pedagogiske forskningsinstitutt og forsker ved NIFU, Nordisk institutt for studier av forskning, innovasjon og utdanning. Han tror ikke på noen særlig vekst når forslag til statsbudsjett legges fram.

– Jeg håper jeg tar feil, men i de signalene som har kommet, er det ikke utdanning og forskning som trekkes fram som store satsingsområder akkurat nå. Jeg tror ikke vi kan forvente samme type vekst som vi har sett de siste årene, sier Stensaker til Uniforum.

Statsminister Erna Solberg snakket nylig om statsbudsjettet i Aftenposten, og pekte på Forsvaret, samferdsel og helse som budsjettvinnere. Statsministeren varslet også at «mange kommer til å bli skuffet».

Tross lave forventinger til vekst i tildelingene, mener Stensaker at norsk UH-sektor kan kalle seg heldig i sammenligning med andre europeiske land.

– Norsk forskning og utdanning har i flere år vært et unntak fra situasjonen i sammenlignbare land, og faktisk opplevd vekst der andre har sett kutt. Dermed er nå også muligheten for å ta innpå i den internasjonale konkurransen stor, selv med moderat vekst, sier Stensaker.

Spenning rundt utviklingsavtalene

Selv er Stensaker spent på hvordan regjeringen følger opp utviklingsavtalene som har blitt inngått med norske universiteter og høyskoler, og om det nå knyttes finansiering til avtalene som signalisert.

– Jeg er positiv til å knytte finansiering til avtalene, så lenge det bevares en bevissthet om at det er utvikling og mangfold, ikke effektivisering, som er formålet, sier han.

UiO-rektor Stølen er derimot skeptisk til å koble penger inn i avtalene.

– Jeg tror ikke på en økonomisk kobling her. Formålet er at institusjonene skal fokusere på parametere som er utfordrende for dem, men med penger koblet inn blir det enklere å velge å fokusere på parametere der man vet at man lykkes, sier Stølen, som heller vil beskrive seg som «forventningsfull» enn «spent» før budsjettforslaget slippes.

Dette vet vi

Det har som vanlig i valgår dryppet info fra statsbudsjettet i løpet av sommeren og høsten, selv om forskning og utdanning kanskje ikke ble en sentral sak i årets valgkamp.

Tidlig i årets valgkamp lot regjeringen det bli kjent at det skal satses en fersk «forskningsmilliard» på muliggjørende teknologi de neste fire årene.

Uka før valget avslørte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen også at UiO får en startbevilgning på 50 millioner kroner til livsvitenskapsbygget.

Les saken, Livsvitskapssenteret skal vera på plass på UiO i 2023, i Uniforum.

Til statsbudsjettet for 2017 ble det også lagt fram endringer i den resultatbaserte delen av finansieringssystemet for universiteter og høyskoler. Der kom store og eldre institusjoner som UiO bedre ut enn yngre institusjoner som Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Endringene skal etter planen slå sterkere ut i budsjettet for 2018 enn de gjorde i fjor.

– Samlet sett vil Universitetet i Oslo tjene 60 millioner på det nye systemet, mens HiOA vil tape 27 millioner kroner, oppsummerte HiOA-rektor Curt Rice til Khrono i fjor vinter.

Veksthuset ved Naturhistorisk museum og Vikingtidsmuseet på Bygdøy er andre viktige byggeprosjekter for UiO i nær framtid. På begge prosjektene står Kunnskapsdepartementet som oppdragsgiver og Statsbygg som byggherre.

Statsministeren har som nevnt signalisert et stramt budsjett for 2018, med bruk av under tre prosent av Oljefondet.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse