Saken er produsert og finansiert av Forsvarets forskningsinstitutt - Les mer
Kvinner i forsvaret er ikke noe nytt, men i år kommer det første kullet med kjønnsnøytrale vernepliktige.

Gleder seg til å forske på de første vernepliktige kvinnene

I år starter de første kvinnene som er pålagt verneplikt i Forsvaret sin førstegangstjeneste. Det betyr at forskere for første gang kan studere hvordan allmenn verneplikt virker på soldatene. 

1.4 2016 04:00

I Grunnloven heter det at alle borgere er pliktige til å forsvare fedrelandet. Fram til et historisk stortingsvedtak for tre år siden var disse borgerne kun menn.

I 2013 vedtok Stortinget at Norge skulle bli det første landet i Europa i moderne tid med verneplikt for alle. Denne kjønnsnøytrale verneplikten startet i fjor. Da gjennomførte kvinner født i 1997 den første delen av sesjonen.

Ny plikt for kvinner

Disse første vernepliktige kvinnene vil møte til førstegangstjeneste til sommeren. Det gleder forskerne seg til.

– Det blir veldig interessant å se om plikten påvirker frafallet før tjenesten, sier forsker Petter Kristian Køber ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

– Hittil har mange kvinner som har vært motiverte på sesjon forsvunnet ut til sivil utdanning eller noe annet før innrykk. Den muligheten får de ikke lenger. Vi ser for oss at det kan være en mer sammensatt gruppe av kvinner som kommer inn med pliktfaktoren.

Unikt datagrunnlag

Forskere fra FFI har siden 2008 analysert sesjonsdata, for å få mer kunnskap om ungdommers holdninger til tjeneste i Forsvaret. De analyserer svarene i et elektronisk spørreskjema med rundt 50 spørsmål om helse, fysisk form, motivasjon, sosialt liv, hobbyer og mye annet.

Hvert år svarer i overkant av 30 000 gutter og i underkant av 30 000 jenter på dette obligatoriske skjemaet. Det gir forskerne et unikt datagrunnlag.

Rundt en tredel av dem som svarer på denne første delen av sesjonen, kalles inn til sesjonens andre og siste del, som består av testing, klassifisering og til slutt fordeling til tjeneste for dem som kommer inn.


Samtale med sesjonsoffiser under sesjon i Oslo. (Illustrasjonsfoto: Torgeir Haugaard, Forsvaret)

De siste sesjonsdataene viser at det er flere jenter enn tidligere som sier at de er motiverte for tjeneste i Forsvaret. Hvorfor de er det, kan ikke forskerne si noe om ennå. Men de skal studere årskullet 1997 videre og se på hvem det er som fullfører og hvem som faller fra.

I tillegg vil de finne svar på hvordan kvinnene opplever tiden i Forsvaret.

Trener mer og er skoleflinke

Foreløpig kan forskerne se at de som er motiverte for tjeneste i Forsvaret, stort sett trener mer og er i bedre fysisk form enn andre ungdommer. Dette gjelder både for menn og kvinner. De motiverte har også bedre karakterer fra videregående skole.

Ungdom som etter sesjonen blir utvalgt til å komme videre til tjeneste, har de samme særtrekkene som de motiverte, men i enda sterkere grad. De trener enda mer, er i enda bedre fysisk form, og de har et enda bedre karaktersnitt.

– Vi ser at Forsvaret selekterer de beste. Spørsmålet er om de klarer å beholde dem. Vil de beste ha en karriere i Forsvaret eller vil de heller velge sivil høyere utdanning etter endt tjeneste? Det vil vi finne svar på, sier Køber.


Både gutter og jenter gjunnomfører løpetest på sesjon. (Illustrasjonsfoto: Peder Torp Mathisen, Forsvaret)

Norge alene i Europa

Det var ingen stille vei til allmenn verneplikt i Norge. I 2008 diskuterte Forsvaret og politikerne kjønnsnøytral verneplikt, men forslaget fikk ikke gjennomslag. Istedenfor innførte de obligatorisk sesjonsplikt for jenter i 2009.

De politiske partiene debatterte fortsatt våren 2013, like før Stortinget vedtok kjønnsnøytral verneplikt. Det er kanskje ikke så rart. Vedtaket er nemlig historisk også i internasjonal sammenheng.

I de fleste land med verneplikt er det bare obligatorisk for menn. Unntakene er, i tillegg til Norge, Benin, Cuba, Eritrea, Israel, Libya, Malaysia, Nord-Korea, Kina, Tsjad og Tunisia. Norge står i denne gruppen ut som det eneste landet som demokratiindeksen til The Economist regner som fullt demokratisk – og det eneste landet i Europa.

Avskaffet i Sverige

På 2000-tallet vurderte Sverige om svenske kvinner skulle ha verneplikt, basert på en debatt om likestilling. Sverige gikk til slutt heller motsatt vei, og avskaffet verneplikten helt i 2010. I dag diskuterer svenskene om det var lurt, ettersom det svenske Forsvaret nå sliter med å rekruttere nok yrkessoldater.

Ifølge en meningsmåling utført av Ipsos for den svenske avisa Dagens Nyheter i januar i år, vil sju av ti svensker gjeninnføre en form for verneplikt – og ni av ti synes at både kvinner og menn bør bli vernepliktige.

Referanse:

Petter Kristian Køber: Fra sesjonsplikt til verneplikt for kvinner – motivasjon og seleksjon på sesjon del 1 for årskullene 1992–1997. FFI-rapport 2016/00014.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Verneplikt i Norge

Både menn og kvinner som er norske statsborgere kan bli vernepliktige. For å bli vernepliktig, må du ha vært på sesjonens andre del og blitt kvalifisert til militærtjeneste.

Forsvaret regner selv med at det trengs 8000 personer til å gjennomføre førstegangstjenesten, som er de første 12 månedene av den 19 måneder lange tjenesteplikten.

Det er altså hvert år flere vernepliktige enn Forsvaret har bruk for. Derfor er det en del vernepliktige som aldri tjenestegjør. De er likevel vernepliktige, og det betyr at de kan kalles inn til Forsvaret hvis Norge kommer i en situasjon med krig eller krise.