Jorid Hovden er født i 1951 i Ørsta på Sunnmøre. Etter å ha fylt det meste av studietiden med idrettsstudier og volleyballspill, også landslaget, flyttet hun til jobb ved Høgskolen i Finnmark. Siden har det blitt sentrale og nasjonale verv innen idrett så vel som forskning, og en doktorgrad om kjønn- og maktrelasjoner i idretten.

- Det blir en viktig oppgave for FOKK å gi en sterk nasjonal stemme til kvinne- og kjønnsforskningen, sier Jorid Hovden. I dag er vi mange små miljøer som trenger ei konsoliderende og koordinerende stemme. Samtidig som FOKK kan fungere samlende, kan den stimulere det mangfoldet og den ulikheten som ligger i den tverrfaglig- og flerfagligheten som forskningsfeltet representerer.

Synliggjør kvinne- og kjønnsforskning

Siden det finnes tilsvarende foreninger som FOKK i Danmark og Finland, har det lenge vært et ønske om å etablere en forening som jobber for å synliggjøre kvinne- og kjønnsforskningen i alle fag her hjemme. Savnet av en mer samlende nasjonal organisasjon ble særlig tydelig etter at Sekretariatet for kvinneforskning i Forskningsrådet ble lagt ned.

- For oss i distriktet var det plutselig ingen plass å henvende seg, og ingen i Norges forskningsråd påtok seg ansvar for å ivareta våre faglige og forskningspolitiske interesser, sier Hovden.

- Vi trenger sentrene for kvinne- og kjønnsforskning, som er knyttet til universitetene, som sterke motorer. Samtidig må vi sørge for at også de andre blir synlige og får sin plass i mangfoldet. Vårt mandat blir å koordinere og jobbe i forhold til hele det nasjonale miljøet, sier Jorid Hovden, og blir litt andpusten med tanke på alle oppgavene.

Men gode hjelpere har hun fått med seg. Styret representerer flere målgrupper, har bred kompetanse og består av personer med forskningspolitisk og forskningsadministrativ erfaring. De har sterke nettverk til nordiske såvel som andre internasjonale forskningsmiljø.

Forskningspermisjon

- Som forening må vi satse på at det er mange som vil mye, understreker Hovden. At det er mange som vil vi skal engasjere oss i deres interesser og hjertesaker. Selv har hun kunnet ta på seg vervet som FOKKs første leder, fordi hun neste år har forskningspermisjon på Høgskolen. Skolen støtter også opp ved å gi litt administrative ressurser til foreningsarbeidet.

Det første formelle styremøtet for FOKK er enda noen uker fram i tid. Styrelederen ser fram til å møte de andre for å drøfte prioriteringer og arbeidsfordelingen innen styret. Forslag om å opprette ulike utvalg har kommet opp, og det synes å bli en viktig jobb å tilrettelegge for møteplasser - både mellom forskere, og mellom forskere og brukere.

- Å legge opp til seminar eller konferanser i forbindelse med styremøter eller generalforsamling, slik at det blir en gang i året, kan være et mål, sier Hovden. Det er mye jobb, men det er likevel slike møteplasser som har de største positive ringvirkningene for miljøene, framholder lederen for Foreningen for kvinne- og kjønnsforskning.

På vegne av den nye foreningen er hun og styret i gang med å lage et innspill på vegne av kvinne- og kjønnsforskningen til de tematiske prioriteringene innenfor området Kultur og samfunn (2002-2007) i Forskningsrådet. Dette er prioriteringer områdestyret for Kultur og samfunn ønsker seg reaksjoner på. I denne prosessen har foreningen også oppfordret miljøene innenfor forskningsfeltet til å komme med innspill.

Sprek dame

Hvem er så damen som skal lede den nye foreningen i tida som kommer? Akkurat nå arbeider hun med et prosjekt der hun ser på hvilke mekanismer som gjør at det fortsatt ikke er mer enn 7% kvinnelige ledere innen idretten, til tross for likestillingsaksept og mål om likeverdig innflytelse helt siden 70-åra.

Dette feltet har fulgt Jorid helt siden nettopp, 70-åra.

- Å interessere seg for idrett som samfunnsfenomen var uvanlig for samfunnsvitere da. Idretten var en mannsbastion, og selv om vi arbeidet for at kvinner og jenter skulle få drive idrett på lik linje med menn og var kvinnepolitisk aktive, var det lite gjennomslag for å forske på kjønna maktforhold i idretten, sier hun.

I Alta på begynnelsen av 80-tallet, møtte hun aktive kvinneforskere som Siri Gerrard og Sissel Fredriksen som satte distriktskvinnenes hverdag på dagsorden. I møte med dem ble steget fra et kvinnepolitisk til et kvinneforskningsengasjement, lite. I 1983 dannet de Faggruppe for distriktskvinneforskning, som siden har vært et aktivt og koordinerende miljø på feltet. Hovden har hele tiden vært sentral i dette arbeidet, og i flere år fungert som faglig koordinator.

Positiv diskriminering

- I 70-årene fokuserte vi på kvinners rett til å delta i idrett, på samme måte som i andre former for samfunns- og kulturliv. På 80-tallet så vi at de formelle rettighetene langt fra var nok til å skape like muligheter til makt og innflytelse for kvinner. Vi så det var nødvendig med separate tiltak, som la vekt på å synliggjøre kvinners situasjon og skape positiv diskriminering. Det var nødvendig for at kvinner skulle komme med på lik linje med menn, forteller Jorid Hovden. Hun fortsetter:

- Positiv særbehandling, for eksempel egne organisasjonsfora for kvinner, var hele tiden svært kontroversielt. De fleste menn i idretten var negative til positiv diskriminering av kvinner og ressurser til egne kvinnetiltak.

- På 90-tallet var det ikke lenger aksept for en dobbel strategi med separate kvinnetiltak. Målet ble å utvikle kjønnsnøytrale og likeverdige integreringsstrategier som skal reflektere begge kjønns situasjon. Men hva har skjedd? Har fokuset på kvinners underordna situasjon blitt integrert bort i kjønnsnøytralitetens navn? spør Jorid Hovden.

- I dag er vi mange som ser at “gender mainstreaming” ikke er blitt et effektivt virkemiddel for å styrke kvinners situasjon og bidra til endringer i kjønnsrelasjoner og kjønnede maktforhold.

- Selv om kjønnsdimensjonen og forskning om kjønn skal integreres på alle område og i alle disipliner, er resultatet svært variabelt, og det trengs stadig flere institusjonelle “vaktbikkjer” som må se til at målsettingene blir fulgt opp i praksis! Jeg håper at denne situasjonen snart vil blåse liv i nye strategidiskusjoner. Jeg ønsker diskusjoner der utgangspunktet er politisk endringsvilje koblet med våre kunnskaper om makt og ulikhet mellom kjønn, avslutter nyvalgt foreningsleder og idrettssosiolog Jorid Hovden.