Forskning motivert av nysgjerrighet

Selve begrepet grunnforskning står under sterkt press i dag. Mange er bekymret for at den forskerinitierte grunnforskningen - den som er drevet av ren nysgjerrighet - skal gå tapt på bekostning av nytteperspektivet.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Det sier direktør Roy H. Gabrielsen i Divisjon for vitenskap i Forskningsrådet.

- Samtidig er det på sin plass å si at det ikke er noen motsetning mellom det å satse på grunnforskning og innovasjon. Tvert imot; grunnforskning av høy kvalitet er en betydelig støtte for innovasjonssystemet. Noen vil til og med si at det er en forutsetning.

Den 15. og 16. juni arrangerer Forskningsrådet konferansen «Science in a new situation - the role of basic research», der innlederne er blant verdens fremste forskere.

- Jeg håper konferansen vil bringe inn nye synspunkter og kunnskap om selve begrepsforståelsen av hva grunnforskning er. Grunnforskningen er jo en bærebjelke i fremskaffelsen av ny kunnskap. Den legger grunnlaget for å løse de problemene som er i ferd med å oppstå eller som vi tror kan komme.

- Samtidig representerer grunnforskningen en beredskap og et kunnskapsgrunnlag som kan få avgjørende betydning for at vi skal kunne løse fremtidige problemer vi ikke engang vet finnes.

Den lineære modellen utfordres

- I hele etterkrigstiden har den rådende oppfatningen vært at det er en nær sammenheng mellom grunnforskning og innovasjonsevne. Grunnforskning har vært sett på som selve forutsetningen for anvendt forskning, som igjen har medført teknologiske nyvinninger som har styrket samfunnets konkurranseevne, sier Gabrielsen.

- Denne lineære modellen, som bygger på de vitenskapsteoretiske og økonomiske arbeidene til Vannevar Bush (onkelen til tidligere president George Bush Sr.) stod lenge nærmest uimotsagt. Grunnforskning var det som «skaffer ny erkjennelse og viten angående forhold i naturen eller samfunnet uten noe motiv for anvendelse».

Ifølge «Grahams lov» stod faktisk grunnforskning og anvendt forskning i motfase med hverandre: «Anvendt forskning fører med nødvendighet til at ren forskning opphører hvis de to blandes», hevdet han.

I dag utfordres den lineære modellen for forskningsaktivitet sterkt. Den mest markante utfordringen kommer fra ny forskningskritisk litteratur som hevder at i det postmoderne samfunn fører det sterke teknologiske presset kombinert med informasjonsteknologi til at både oppstart, gjennomføring og implementering av forskning i dag foregår i et komplisert nettverk.

Dermed blir det en gjensidig og kontinuerlig påvirkning mellom forskere, beslutningstakere og næringsliv som gjør at betegnelsene grunnforskning og anvendt forskning glir over i hverandre og blir meningsløse, hevder de.

Dette samspillet mellom forskning og innovasjon kalles ofte Mode 2-forskning i fagterminologien.

"Roy H. Gabrielsen. (Foto: Eva Brænd)"

- Denne omfattende endringen og utviklingen ønsker vi også å belyse under konferansen, sier Gabrielsen.

Forsker eller gründer?

Gabrielsen er professor i geologi, og har blant annet arbeidet ved Universitetet i Bergen og vært forskningsdirektør ved Norsk Hydro. Han er meget opptatt av muligheter og problemer knyttet til innovasjon i grenselandet mellom grunnforskning og anvendt forskning.

- Jeg mener at grunnforskningsmiljøene bør være mer oppmerksomme på hvilket potensial for innovasjon som ligger i forskningen deres. I dag er det en tendens i enkelte miljøer til å si at «innovasjonsbiten er ikke vårt ansvar». Så fordyper man seg på nytt i basisproblemer - hvilket man selvsagt skal gjøre. Men det er ingen unnskyldning at det skorter på interessen for å utnytte alle resultatene av forskningsinvesteringen.

- Amerikanerne har en helt annen tradisjon enn oss når det gjelder å kunne være både forskere og gründere. De er mye mer opptatt av å se begge roller i en sammenheng, og nå kommer også Europa etter på dette området. Det er virkelig en utfordring å få grunnforskerne interessert i kommersialiseringsprosessen.

- Derfor tror jeg også at det vil bli viktig med forskningsetiske diskusjoner fremover for å sikre en utstrakt bevissthet omkring fri og uavhengig forskning. Men jeg tror også det er fullt mulig å videreutvikle mekanismer som ivaretar kommersielle interesser i forskningen på en etisk forsvarlig måte, sier Gabrielsen.

Tålmodighet er nødvendig

Han nevner et eksempel der en ansatt i oljeindustrien utviklet konseptet for en maskin for halvautomatisk preparering av bergartsprøver for mikroskopering. Det gjorde det mulig å automatisere prosessen med å skjære opp og polere bergartsprøver slik at man kunne studere strukturen og mineralinnholdet i bergarten.

Ved bruk av tradisjonelle metoder må man lage ett og ett preparat manuelt. Men ved hjelp av datamaskiner kunne man lage 30 om gangen i én prosess og kvaliteten av preparatene ble langt bedre.

- Ideen ble gitt til et instrumentverksted i Oslo, men både kunnskap om markedet og markedsføringsapparatet måtte utvikles. Likevel, etter mange år og mye arbeid, ble dette en kommersiell suksess, og maskinen er i dag solgt til blant annet England, Brasil, Malaysia og arabiske land.

Her ligger noen av utfordringene for de norske miljøene fremover, sier Gabrielsen.

Ny viten i morgen - eller om 100 år

Selve grunnforskningsbegrepet er under press og skal granskes nærmere. “Science in a new situation - the role of basic research” heter en internasjonal forskningskonferanse som arrangeres i Oslo 15. og 16. juni.

Det er Norges forskningsråd som arrangerer konferansen som vil ta for seg grunnforskningens rolle i fremtidens forskningssystem og koblingen til innovasjonspolitikken.

Konklusjoner fra konferansen vil bli oversendt Utdannings- og forskningsdepartementet som et innspill til Forskningsmeldingen.

Powered by Labrador CMS