Stortinget vil ha forskningsbasert undervisning ved høyskolene, men mange høyskolefag har svake tradisjoner for forskning. - Det utvikler seg A- og B-lag i høyskolesystemet, sa forsker ved Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU), Svein Kyvik, under Det norske høgskolerådets konferanse: “FoU og de statlige høyskolene - politikk og realiteter”. Han har utarbeidet en rapport som gir en oversikt over ulike sider ved forskning, og utvikling (FoU)-virksomheten ved de statlige høyskolene.

De sterkeste taper

- Årsaken til de store forskjellene i FoU-aktiviteten er store skjevheter i kompetanseprofilen til de ansatte i høyskolesystemet. - Det ser heller ikke så lyst ut for årene fremover, mente Kyvik. - Det yngre personellet ved høyskolene har ikke større forskningsaktivitet enn 50-åringene. Ingenting tyder heller på at det er flere midler å hente fra myndighetene. Dere må velge: Mer ressurser til forskning gir mindre til utdanning ved høyskolene, var Kyviks klare beskjed til konferansens deltakere.

- Det viser seg også at de høyskolene som er svakest på forskning, har tjent mest på høyskolereformen, mens de sterkeste miljøene ikke har tjent noe på den, mente Kyvik. Han pekte på flere utfordringer for høyskolene i årene fremover. - Dreining mot å satse på regionalt rettet FoU kan være vanskeligere å få til enn hva en tror. Statusen og belønningen får forskerne innenfor fagdisiplinene, ikke gjennom institusjonene, sa han.

FoU i regionene

Det er nettopp regionenes FoU-kompetanse kirke-, undervisnings- og forskningsminister Jon Lilletun vil at høyskolesystemet skal satse på. - I den kommende Forskningsmeldingen vil vi legge vekt på høyskolenes rolle som skapere og formidlere av forskningsbasert kunnskap til det offentlige og næringslivet i regionene, sa ministeren på konferansen. Han ville også ha egne, profesjonsrettede forskningsprogrammer innenfor feltene skole, helse og andre offentlige tjenester. - Dette betyr ikke at høyskoleforskningen skal ha dårligere kvalitet enn forskningen ved universitetene. Kvalitet betyr ikke nødvendigvis likhet. Høyskolene skal utvikle sine egne forskningsfelter, og da særlig innenfor profesjonsforskningen, sa Lilletun.

Hovedstyreleder i Forskningsrådet Halvor Stenstadvold valgte også å flagge kvalitetsbegrepet innen forskning. - Forskningsrådets syn er at en forskningssatsing ved høyskolene og en plass i Norgesnettet forutsetter vitenskapelig kvalitet. Bare dersom den er til stede, er det rom for å satse på andre mål, som regionenes FoU-behov, kunnskapsoverføring til distriktene og utvikling av profesjonsrettet forskning, sa Stenstadvold. - Skal en høyskole ha såkalt knutepunktfunksjon i Norgesnettet, må den ha tilstrekkelig kompetanse og bredde, og en bør kunne samarbeide med andre institusjoner i regionen om å få dette til, sa hovedstyrelederen, som særlig oppfordret høyskolene til å bygge opp forskningsnettverk.

I Skyggenes dal

- Vi har lenge følt oss i skyggens dal, og ønsker nå å bli høyere prioritert. Vi konkurrerer med universitetene og de vitenskaplige høyskolene, og vil derfor ha mer like vilkår for forskningsarbeidet. Vi bør ha mer tid til forskningsarbeid, ha doktorgradsutdanning, få flere professorater og være representert i alle forskningsprogramstyrer, mente lederen i Høgskolerådets FoU-utvalg, rektor Frode Mellemvik. Han så videre svært positivt på at høyskolene, sammen med de regionale forskningsstiftelsene, skal bidra til regional innovasjon i næringsliv og forvaltning.