Mange forskere er lei av å bruke mye tid på søknader.

Så mye tid bruker forskerne på å søke om penger

De skriver søknader og får mindre tid til å forske. Men for mange av søknadene er ikke gode nok, ifølge Forskningsrådet. 

3.2 2017 04:00

De klager ofte over det, forskerne. At det blir mye papirarbeid. De vil jo finne ut mer om samfunnet, oppdage nye sammenhenger i naturen.

Men de må skaffe penger til prosjektet sitt. Så blir de sittende med søknadene. Det gjelder også forskere med fast jobb ved universiteter og høgskoler.

Som Oddveig Storstad ved Høyskolen Kristiania sier det:

– Du sliter deg ut. Du mister motivasjonen for det du holder på med. Du føler hele tiden at du bruker tid på ting som ikke blir noe av, og du får mindre tid til det du burde brukt tid på, sier førsteamanuensen til Forskerforum.

For svaret på søknaden blir langt fra alltid positivt.

– Det er ingen tvil om at forsker-Norge kaster bort mye tid på å skrive søknader som ikke blir finansiert.

Mer enn en måned

Ofte sendes søknaden til Forskningsrådet, som sitter på en av de største pengesekkene i norsk forskning. Det er myndighetene som gir penger til Forskningsrådet, som gir dem videre til forskerne de synes har best ideer.

Se hvem som får pengene fra Forskningsrådet.

Nå er det klart hvor mye arbeidstid som går med til denne søknadsskrivingen: fem uker på hver eneste søknad.

Og dette er altså bare tida det tar å søke støtte hos Forskningsrådet. I tillegg sender forskerne søknader til EU og andre steder der det er penger å hente.

Det er forskningsinstituttet Nifu som har spurt forskerne om hvor mye tid de bruker. De spurte alle prosjektlederne som søkte i mai og september i fjor. Om lag seks av ti, 1300 prosjektledere, svarte på undersøkelsen.

Mye forarbeid

Tidsbruken varierer mye. Gjennomsnittet er ikke et godt mål, mener NIFU-forskerne, fordi noen bruker veldig lang tid.

Derfor har de valgt ut medianen, altså den midterste verdien hvis vi deler alle svarene i to like store bunker.

Medianen forteller at en søknad til sammen krever en måneds tid ved hovedinstitusjonen og ei uke ved andre institusjoner som er med på prosjektet.

Hvor ofte forskerne må skrive søknader, varierer. Noen er med på flere prosjekter, andre søker bare av og til.

Det aller meste av tida går med til utformingen av selve søknaden. Forskerne må beskrive ideen sin, men først må de ofte gjøre en forstudie eller lese seg opp på relevant forskning.

Forskningsrådet: Mange dårlige søknader

Også det å fylle ut det elektroniske søknadsskjemaet tar tid. En del forskere synes det er altfor omfattende.

En forenklet søknad, i hvert fall i første runde, er et av forslagene for å få ned tidsbruken, ifølge Nifus undersøkelse.

Flertallet mener likevel det er nyttig å skrive søknader, fordi det gir faglig utbytte eller fordi de kan gjenbruke søknaden når de søker støtte andre steder.

Forskningsrådet synes imidlertid at nærmere halvparten av søknadene de får, er for dårlige, skriver Forskerforum.

– At en betydelig andel får relativt svak vurdering, er et uttrykk for at vi får for mange svake søknader, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, Arvid Hallén, til Forskerforum.

Men hva er alternativet til å søke penger til hvert eneste prosjekt? Forskerne på universitetene kan bruke deler av arbeidstida til å forske, uten å søke ekstra penger. Noe av forskningsstøtten fra myndighetene kommer nemlig som basisbevilgninger til institusjonene.

Noen mener også at det trengs mer penger til fri forskning. Det finnes allerede en ordning for å forske på det du vil, uten at temaet må passe inn i forskningsprogrammene til Forskningsrådet. Men Fri prosjektstøtte er bare for eliten. Den forutsetter dessuten også søknadsskriving.

Referanse:

Tid og ressursbruk for søkning til Norges forskningsråd i 2016. NIFU rapport 2016: 43.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Saker fra våre eiere

Statped

– Målet må vere at barn får den hjelpa og støtta dei treng, men at dei merker minst mogleg til tiltaka, seier forskar. 

Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse

Symptomer som hukommelsessvikt kan ha flere årsaker enn de typiske sykdommene vi forbinder med demens.

Høgskolen i Oslo og Akershus
Podcast:

Hvordan kan du forberede deg til framtidas arbeidsliv? I denne podcasten gir to eksperter sine råd til både kommende og eksisterende arbeidstakere. 

Saker fra våre eiere

Universitetet i Oslo

Rørsangere på Malta har kjapt tilpasset seg et varmere klima og får flere unger. Dette er viktig for bevaring av naturområder også i Norge, sier Miljødirektoratet.

Nasjonalforeningen for folkehelsen

Tidligere har det vært vanskelig å vite hvem som er i faresonen for akutt hjerteinfarkt. Nå kan blodprøver gi svaret på kort tid. 

Høgskolen i Oslo og Akershus

Er 0,999… med uendelig mange desimaler mindre enn 1 eller lik 1? Både folk flest og lærerstudenter svarer typisk det samme.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.

Et nytt åpenhetsinitiativ vil få forskere til å publisere dataene bak forskningsartikler. Nå nekter en av aktivistene å gi fagfellevurdering til en artikkel som ikke innfrir åpenhetskravet.