Forskerne kopierer hverandres feil

Klipp og lim: Når forskere refererer andre forskeres artikler, bryr de seg sjelden med å lese dem. Resultatet blir at de kopierer hverandres feil.
28.12 2002 07:00

Det var to forskere ved Universitetet i California, Los Angeles som gjorde oppdagelsen.

De studerte hvordan informasjon sprer seg gjennom ulike nettverk da de la merke til at det er nokså vanlig at en forsker som refererer en annen forskers arbeid misforstår eller siterer feil. Det pinlige var at disse feilene er de samme i en rekke artikler skrevet av ulike forskere. Hvilket tyder på at de ikke har giddet å lese originalen.

Undersøkte slurv

Forskerne, Mikhail Simkin og Vwani Roychowdhury, bestemte seg for å kvantifisere sine kollegers slurv, og så nærmere på sitatindeksen til en kjent artikkel fra 1973 om todimensjonale krystallers struktur.

Artikkelen hadde vært referert 4 300 ganger - 196 av dem inneholdt en feil. Og til tross for at det finnes noen milliarder mulige måter å sitere en slik artikkel feil på, dukket det bare opp 45 stykker. Den mest populære feilen dukket opp hele 78 ganger.

Ut fra dette konkluderte Simkin og Roychowdhury med at 45 forskere som godt kan ha lest originalartikkelen, gjord en feil da de refererte den videre, mens de øvrige 151 kopierte andres feil uten selv å lese originalen.

Leser ikke originalen

Man kan selvsagt si at det ikke er så ille med 151 slurvere av 4 300. Men Simkin og Roychowdhury mener at det mønsteret de fant ikke kunne ha oppstått om ikke 78 prosent av alle som refererte 1973-artikkelen rett og slett klippet og limte fra en sekundærkilde. At de ikke kopierte en feil, skyldes ren flaks, mener de to.

Og de to drar den enda lenger: Liknende sitatproblemer dukket opp i dusinvis andre artikler de undersøkte. Problemet er at forskere stoler på at andre forskere har gjort jobben godt nok, og bare kopierer det de skriver. Hvilket betyr at hvis en feil først oppstår, kan den slå rot og spre seg som ugress.

Så det er altså ikke bare vi journalister som av og til kutter litt i svingene?

(Artikkelen er klippet og limt fra New Scientist.)

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Saker fra våre eiere

Høgskolen i Oslo og Akershus
Podcast:

Hvordan kan du forberede deg til framtidas arbeidsliv? I denne podcasten gir to eksperter sine råd til både kommende og eksisterende arbeidstakere. 

Nasjonalforeningen for folkehelsen

Tidligere har det vært vanskelig å vite hvem som er i faresonen for akutt hjerteinfarkt. Nå kan blodprøver gi svaret på kort tid. 

Høgskolen i Oslo og Akershus

Er 0,999… med uendelig mange desimaler mindre enn 1 eller lik 1? Både folk flest og lærerstudenter svarer typisk det samme.

Saker fra våre eiere

Universitetet i Oslo

Behandlingen er direkte rettet mot å redusere selvskading og selvmordstanker. Og den gir gode resultater.

Universitetet i Oslo

For noen barn er det ekstra krevende med rop og skrik i skolegården, bøker som smelles igjen og stolbein som skraper mot gulvet.

NTNU

De over 65 år har like god effekt av operasjon for skiveprolaps i korsryggen sammenlignet med yngre pasienter.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.