Bad Astronomy: Du er herved avslørt

Går du også rundt og vet at vannet i vasken renner ut en vei nord for ekvator og en annen vei lenger sør? Eller tror du at månefasene skyldes at jorda kaster skygge på månen? Da har du allerede to gode grunner til å lese boka "Bad Astronomy" av Philip Plait.
23.5 2002 14:11

Vi er nok alle skeptikere, men noen er mer skeptiske enn andre. Philip Plait har påtatt seg oppgaven å være skeptiker for alle som er opptatt av astronomi, eller som burde være det, og det gjelder kanskje de fleste av oss?

Men hva betyr egentlig “Bad Astronomy”? I følge forfatteren, er det det som skjer når astronomiske fenomener oppfattes feil og formidles på måter som skaper misforståelser og myter. Det kan dreie seg om kometer, sollys, måneferder eller UFOer.

I boka, som har fått den uendelig lange tittelen ?Bad Astronomy: Misconceptions and Misuses Revealed, from Astrology to the Moon Landing “Hoax” ’, tar forfatteren for seg vanlige misforståelser som ofte dukker opp i mediene, i klasserommet - og i hodet på mange av oss. Og jammen blir ikke selv en gammel skeptiker som meg tatt på senga.

Myter og legender

Jeg tilhører nemlig dem som alltid har trodd på historier om at vannet renner ned i sluket motsatt vei på den nordlige og den sørlige halvkule. Kreftene som har fått æren for dette, er sentrifugalkraften. Faktisk har jeg en mor som fortalte meg at, joda, da hun var i Kenya rant virkelig vannet ned den andre veien.

Plait bruker praktiske eksempler for å vise at dette faktisk er feil (unnskyld, mamma). Riktignok er sentrifugalkraften tilstede - men for at den skal virke, må vannet stå i vasken i over tre uker, og slippe ut omtrent en dråpe vann i minuttet. Først da vil det være mulig å observere at rotasjonen blir speilvendt. Ellers renner det bare den veien det vil.

Dette er bare en av de mange misforståelsene Plait tar for seg. Her handler det også om UFOer, hvorfor stjernene blinker, hvorvidt det er mulig å se stjerner om dagen, om du kan bli blind av å se på sola, at polarstjernen er den sterkeste stjernen på himmelen (svaret på det meste er faktisk nei) og en rekke andre relativt enkle temaer som de fleste av oss kanskje ikke har helt grepet på, selv om vi kanskje tror det.

En bok skrevet for det amerikanske markedet

Boka bærer preg av å være skrevet for et nord-amerikansk marked, og de aller fleste eksemplene som brukes kommer nettopp herfra. Det er tydeligvis en kjennsgjerning i USA at det er mulig å balansere rå egg på bordet, uten hjelpemidler, ved vårjevndøgn (og BARE da). Dette er noe som slås stort opp i mediene og har blitt en gjenganger omtrent som vårens første løvetann. Og det kan jo unektelig virke merkelig, men folk stiller faktisk opp på TV og viser at joda, de klarte det i år igjen. Alle sammen blånekter for at det er mulig å gjøre det andre dager i året.

Og her ligger noe av poenget med boka: Den viser at det ikke nødvendigvis er slik at folk tar feil. De bare lar være å følge opp ideene sine helt ut. For hvis det er mulig å få et egg til å stå på vårjevndøgn - hva er det da som gjør at det ikke vil stå noen andre dager i året? Les boka, så vil du klare å balansere egg selv - på hvilken som helst dag i året.

Mer seriøse utfordringer

Heldigvis tar forfatteren også opp mer problematiske temaer. I et eget kapittel forteller han at omtrent ti prosent av USAs befolkning faktisk tror at månelandingen aldri skjedde. På grunn av en teknisk feil ble NASA nødt til å gjennomføre hele månelandingen i en hangar i ørkenen, og en hel verden ble lurt. Hvis du så filmen Capricorn 1 fra 1978, så husker du kanskje at det var nøyaktig det som var handlingen (med O.J. Simpson i en hovedrolle). Det finnes et utall websider om temaet, og en stor og hard kjerne med folk som hardnakket hevder at mennesket aldri har vært på månen. Forfatteren tar for seg de mest grunnleggende “konspirasjonsteoriene” og motbeviser dem, en etter en.

Han bevilger også et kapittel til skapelsesteorier og såkalt “creationism science”, som går ut på å bruke vitenskap til å bevise at bibelen er korrekt. Du kjenner sikkert til noen av påstandene - jorda er 6 000 år gammel, syndefloden skjedde faktisk, fossiler er plantet av Gud for å forvirre oss og så videre. Her er Plait i toppform når han dissekerer de såkalt vitenskapelige “bevisene”. Han viser kort og godt hvordan alle bevisene som brukes utmerket godt kan snus rundt og brukes til å motbevise nøyaktig det som hevdes.

Hvorfor er himmelen blå?

Har du barn som spør hvorfor himmelen er blå om dagen, har du helt sikkert funnet et eller annet svar på det. Philip Plait er den første som har klart å gi meg en fornuftig forklaring.

Forfatteren har et lett og ledig språk, og har ofte en god porsjon humor. Han er utdannet astronom, og det er ikke tvil om at han har god peiling på hva han snakker om. Og i motsetning til mange av dem han skriver om, har han også evnen til å si fra hvis et fenomen han belyser ennå ikke er endelig bevist eller fullt ut forstått. I det hele tatt er dette en svært troverdig og velskrevet bok, som bør leses av alle som er opptatt av å forstå hvordan ting egentlig henger sammen. Hvis du jobber med formidling av vitenskap er denne boka et must!

Hvis du synes begrepet “Bad Astronomy” lyder kjent, skyldes det kanskje at du har vært innom nettstedet BadAstronomy.com, som Plait har drevet i flere år. Her finnes mye mer stoff enn du får servert i boka. Boka tilbyr likevel en mer organisert og lesbar gjennomgang av stoffet, og har også mye nytt materiale.

Så neste gang du hardnakket påstår at årstidene skyldes jordas eliptiske ferd rundt sola, bør du ha lest denne boka først. For du tar nemlig grundig feil.

Bad Astronomy
av Philip Plait
288 sider
John Wiley & Sons, 2002
Isbn 0471409766

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse