Lund starter senter for fri forskningslitteratur

Lunds Universitets Bibliotek har begynt etableringen av et nytt, nordisk senter for vitenskapelig kommunikasjon. Målet er å fremskynde utviklingen mot en fritt tilgjengelig forskningslitteratur.
5.3 2003 07:00

I oktober i fjor arrangerte Lunds Universitets Bibliotek en internasjonal konferanse om vitenskapelig publisering. Blant annet inspirert av diskusjonene på konferansen har universitetsbibliotekar Lars Björnshauge og prosjektleder Ingegerd Rabow tatt initiativet til å opprette et “Nordisk resurscentrum för vetenskaplig kommunikation”.

Økte priser

Senteret vil informere og gi råd om en rekke problemstillinger knyttet til endringene i systemet for publisering av forskningsresultater. I flere år har forskningsbibliotekenes budsjetter blitt presset av prisøkninger på vitenskapelige tidsskrifter utgitt av kommersielle forlag som Reed Elsevier og Bertelsmann Springer. Mange biblioteker er blitt tvunget til å si opp tidsskriftabonnementer.

Flere internasjonale prosjekter og initiativer er de siste årene blitt lansert for å bryte opp forlagenes hegemoni. Tanken er at overgangen fra papirbasert til elektronisk publisering burde redusere kostnadene betraktelig, og slik gjøre det mulig å tilby de samme tjenestene til en langt lavere pris - eller gratis. Mange av initiativene har kommet fra USA.

- Nå må vi i Norden også gjøre noe konkret, sier Ingegerd Rabow.

Invitere forskere

Blant arbeidsområdene for senteret blir: Gi råd om tekniske spørsmål og opphavsrettsspørsmål, overvåke og informere om de ulike internasjonale initiativene og arrangere konferanser om temaet.

Rabow vil satse på en nettverksmodell med kontakter og eksperter i de andre nordiske landene. Forskningsbiblioteker i Norge, Danmark og Finland er invitert med.

- Vi vil invitere forskere og beslutningstakere ved universitetene, slik at det ikke blir et biblioteksentrert prosjekt. På tross av at det er bibliotekene som mest har merket problemerne, er dette i høyeste grad også et anliggende for universitetene og forskningen, sier Rabow.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Saker fra våre eiere

NTNU

Vi tror kanskje at isbjørnangrep er den største faren på Svalbard. Men snøskred tar flere liv enn det bjørnen gjør. Snøskredforskere og teknologer jobber med å finne løsninger på problemet.

Handelshøyskolen BI

Terror er væpnet propaganda og er sjelden eller aldri er en trussel mot stater, hevder professor.

Framsenteret

På tross av tidligere rapporter så er tilstanden i den svenske reindriften bedre enn forventet – det er få tegn på en kollaps eller krise i den svenske reindrifta, viser ny studie.

Saker fra våre eiere

Universitetet i Stavanger

En lang og hengslete polymerkjede har i seg potensialet til å sikre norsk velferd. Utfordringen er at polymerer blir fort stresset og oppfører seg som en meitemark.

Norges forskningsråd

Boligpriser og boliglån er blitt noe av det viktigste i mange nordmenns liv. Nå bruker mange boliglån til å finansiere forbruket sitt.

Universitetet i Oslo

Er du usikker på hvorfor du er så tørr i munnen? Nå har forskere funnet en metode som på sikt kan gjøre det enklere å diagnostisere Sjögrens syndrom.

Internasjonalt orienterte institutter kommer svært godt ut, mens de regionale publiserer minst vitenskapelig. Det viser en evaluering av de 22 samfunnsvitenskapelige forskningsinstituttene i Norge.

Podcast:

Er det arv eller miljø som former hvem vi er som mennesker? For å finne ut det, ser forskerne på tvillinger.