Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Forsker Gunleiv Hadland ved Norsk Oljemuseum i Stavanger. (Foto: Marianne Nordahl)
FORSKERENS FAVORITT
I denne nye spalten ber vi forskere vise oss sin favorittgjenstand innenfor sitt fagfelt.
- Den gangen hadde de ikke avanserte dataverktøy, så det var faktisk vanlig å bygge slike skalamodeller for å prøve seg fram før man skulle bygge den virkelige plattformen, sier Hadland.
Forskeren ved Norsk Oljemuseum i Stavanger har tråklet seg vei mellom borehoder, plattform-miniatyrer og skoleelever.
Nå står han ved oljeplattform-modellen som er på størrelse med en stor personbil. Den er så detaljrik at det ikke hadde vært noe stort sjokk dersom det dukket opp ansikter og liv i de små vinduene.
Datidens 3D-modell
Modellen ble laget på slutten av 1970-tallet, som en forberedelse til byggingen av Statfjord B-plattformen, som ble plassert ut på havet i 1982.
Slike modeller skulle bidra til å avdekke eventuelle konstruksjonsfeil i tegningene før byggestart.
Hadland likte gjenstanden fra første gang han så den her på Oljemuseet, blant annet fordi den viser hvordan man jobbet med plattformbygging i praksis, før dagens avanserte dataverktøy eksisterte.
- Det er noe vi ikke tenker på idag - at den gangen, for ikke så veldig lenge siden, måtte man faktisk bruke disse ingeniørmodellene.
Boligblokk på åpent hav. Modellen av Statfjord B-plattformen. Spesielt med denne plattformen var at boligkvarteret lå plassert langt vekk fra produksjonsarealet, av sikkerhetshensyn, ifølge Hadland. (Foto: Marianne Nordahl)
- Jeg kan faktisk stå her og fortelle deg at slik ser Statfjord B ut. I dag er det sjelden man har modeller som viser hvordan plattformen faktisk er, sier Hadland.
- Man gjorde faktisk endringer på modellen, dersom man gjorde endringer på selve plattformen. Slik kunne man for eksempel se hvordan rør og andre ting passet i forhold til hverandre, sier han.
Mer dataverktøy utover 1980-tallet
- Senere på 1980-tallet ble det mer og mer bruk av dataverktøy til dette. Da fikk vi i større grad mindre modeller av plattformer, som fungerer mer som utstillingsmodeller, forteller Hadland.
- Hvordan føyer denne gjenstanden seg inn i forskningen din?
- Vi holder på med et prosjekt som heter Kulturminner Statfjord, der vi forsker på historien til Statfjordfeltet. Denne modellen en håndfast dokumentasjon av plattformen.
- I tillegg samler vi inn tegninger og andre gjenstander og minner fra folk som har jobbet der ute på Statfjordfeltet, sier Hadland til forskning.no.
Stafettpinnen går
Annonse
- Hvem vil du utfordre videre til å vise fram sin favorittgjenstand?
- Da vil jeg utfordre Anne Tove Austbø ved Stavanger Sjøfartsmuseum, sier Gunleiv Hadland .
