I en lukket auksjon kan man bare gi ett bud. For å vinne må du by høyere enn konkurrentene på første forsøk – uten å vite hva de andre kommer til å by.

– Mange har en tendens til å by for høyt. Det kan gjøre vinneren til en taper, siden man betaler mer for varen enn den er verdt, sier Joachim Ahlberg fra Örebro universitet.

Arbeidet er en del av Ahlbergs doktorgrad i samfunnsøkonomi.

Lukkede auksjoner er vanlig i anbudskonkurranser, som når myndighetene gir lisenser til radiokanaler og mobiloperatører.

Vinnerens forbannelse

Ahlberg refererer til effekten som winner’s curse – vinnerens forbannelse.

Situasjonen oppstår når salgsgjenstanden er like mye verdt for alle kjøperne, men det er usikkert hva den faktiske prisen er. Det forklares best med kontrakter til oljeboring: For alle kjøperne er verdien av kontrakten lik det man kan selge oljen for – men oljeprisen i fremtiden er ukjent.

Vinneren av kontrakten blir den som er mest optimistisk på vegne av oljeprisen, men samtidig betyr det at alle konkurrentene mener anslaget er feil.

• Les også: Tallet som felte Tromsø 2018

Studerer reell atferd

I økonomisk tenkning regner man med at alle oppfører seg helt rasjonelt.

Det innebærer at man tar hensyn til at vinneren av auksjonen kan ha en for optimistisk vurdering av verdien og dermed justerer budet sitt litt ned.

Men teorien gjenspeiles ikke alltid i praksis. I samfunnsøkonomi har det utviklet seg en egen gren – atferdsøkonomi – som tar for seg avgjørelser mennesker tar i det virkelige liv, istedenfor avgjørelser man burde ta ifølge teorien.

Flere tusen enheter samtidig

Det forskeren Ahlberg har gjort, er å sette opp et eksperiment med ekte mennesker, for å se på hvordan de oppfører seg. Det er sammenligningen mellom eksperimentet og teorien som danner grunnlaget for konklusjonen hans – at man byr for høyt.

• Les mer: Hvordan er det best å by i en budrunde?

Ahlberg nevner det europeiske klimakvotemarkedet, elektrisitetsbørsen og statsobligasjonsmarkedet som eksempler på auksjoner som omfattes av resultatene hans.

Felles for dem er at det er mer enn én enhet til salgs – det er flere tusen enheter samtidig. Selv om man vinner auksjonen, betyr det bare at man får kjøpt flest enheter, ikke at man får kjøpt alle.

Skeptisk

Professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo, Nils-Henrik von der Fehr, er skeptisk til analysen.

– Generelt har utforming av auksjonen lite å si, sier han.

Eksperimentet er et usikkerhetsmoment. Bedrifter bruker mye ressurser på å bestemme seg for hva de skal by, og har mye erfaring de kan lære av. Professoren mener det er vanskelig å gjenskape den reelle situasjonen i et eksperiment.

Dessuten er mengden konkurranse viktig. Når det er stor konkurranse har den enkelte aktør liten innflytelse på prisen, sier von der Fehr.

• Les mer: Fryktens bud

Referanse

Ahlberg, Joakim (2012). Multi-unit common value auctions: theory and experiments. Örebro university ISSN 1651-8896; 22. Tilgjengelig på nett.