Bygger veier for å vinne velgere

Politikerne bygger ikke veiene der de trengs mest, men der de gir størst politisk gevinst, dokumenterer BI-professorene Leif Helland og Rune Sørensen i ny forskningsstudie.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Regjeringen Stoltenberg har varslet at den i løpet av mars vil legge frem en ny nasjonal transportplan for perioden 2010-2019, som i tid sammenfaller med oppkjøringen til årets stortingsvalgkamp.

Veiutbygging er et tema som engasjerer svært mange, og det mangler ikke på uløste oppgaver i vårt langstrakte land. Hvor flinke er politikerne til å bevilge penger til veiutbygging der de gjør mest nytte for deg? Hvor blir pengene brukt, og hva er det som styrer beslutningene?

Professorene Leif Helland og Rune Sørensen ved Institutt for offentlige styringsformer ved Handelshøyskolen BI har gjennomført en banebrytende studie av norsk veiutbygging i perioden fra 1973 til 1997, en periode på 25 år.

Resultatene av studien blir nå publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Public Choice.

Politikk viktigere enn behov

Professor Leif Helland ved Handelshøyskolen BI.

Det er ikke slik at veipengene brukes der de gir størst samfunnsøkonomisk nytte. Da ville det ha blitt bygget atskillig mer vei der det bor mange mennesker.

Helland og Sørensen har i studien utviklet en modell som gjør det mulig å analysere veibevilgningene i forhold til hva som gir mest politisk uttelling, som et alternativ til tradisjonelle kost-nytte-modeller.

BI-forskerne dokumenterer i sin studie at politikerne bruker veipengene der de gir størst politisk gevinst.

Politikerne bevilger mest penger til distrikter der det er relativt mange velgere på vippen (swing-voters). Politikerne bruker også mest penger der det er relativt få velgere bak hvert storingsmandat.

I distrikter der partilojaliteten er høy, blir det bevilget mindre penger til veiutbygging. Partiene satser ikke veipenger i områder der velgere allerede har bestemt seg.

- Jo flere vippevelgere, jo mindre partilojalitet og jo færre velgere det er bak hvert mandat i et gitt distrikt, jo mer veipenger har akkurat det distriktet fått, sier professor Helland.

Vinnere og tapere

BI-professor Rune Sørensen.

I et slikt bilde vil områder med gode veiprosjekter tape i forhold til områder med dårligere projekter, men som er politisk attraktive.

Vinnerne blir områder med innbyggere som fremstår som politisk attraktive for de politiske partiene, altså mange vippevelgere, lite partilojalitet og få velgere bak hvert mandat.

Referanse:

Helland, Leif og Sørensen, Rune (2009): Geographical redistribution with disproportional representation: A politico-economic model of Norwegian road projects. Akseptert for publisering i Public Choice.

Powered by Labrador CMS