Hvis du synes at en ravn har gitt deg et litt vel intenst blikk, er det ikke sikkert det er så langt unna sannheten.

Det foregår nemlig mer i det vesle hodet enn forskerne tidligere har trodd.

Ravner kan både lære seg å planlegge neste dag og drive byttehandel med mennesker, viser en ny, svensk studie.

Venter tålmodig på belønning

I en serie på fire eksperimenter testet forskere ved Lunds universitet evnene til fem ravner.

Fuglene fikk utdelt en rekke verktøy, men bare ett passet til boksen der godbiten lå.

Først fikk de undersøke boksen, så ble den fjernet og etter en times tid kom verktøyene fram på et helt annet sted.

Et kvarter seinere var boksen tilbake. De aller fleste gangene valgte ravnene riktig verktøy for å åpne boksen, i 86 prosent av forsøkene om forskerne tar ut den ene oppfinnsomme fuglen som fant sin egen løsning på problemet.

Forskerne la også en ikke fullt så fristende godbit tilgjengelig utenfor boksen. Fuglene kunne bare velge én av belønningene. Men ravnen lar seg ikke avspise med en dårligere avtale enn den kan få i framtida.

Den strener rett forbi den tilgjengelige, men litt mindre delikate, matbiten fordi den regner med at det ligger noe bedre i boksen. I det siste eksperimentet valgte samtlige ravner riktig verktøy for å hente den, hver eneste gang.

Byttehandel med mennesker

Fuglene handler også gjerne med mennesker. Ravnen lærer seg å bytte bort en gjenstand mot mat når forskeren tilbyr det.

Men hva om ravnen ikke har noen pollett å bytte med? Da sparer den.

En time etter at den var tomhendt, fikk ravnen forsyne seg av polletter og andre irrelevante elementer.

Det var en helt annen forsker på et annet sted som tilbød pollettene, men ravnen var likevel lur nok til å tuske til seg noen for sikkerhets skyld.

Det viste seg å lønne seg. Et kvarter seinere dukket den gamle handelspartneren opp igjen. Da fikk ravnene valuta for pengene.

Ravnene byttet bort til sammen 78 prosent av pollettene mot mat.

Sparer til dagen derpå

De lykkes også i stor grad når de må vente på at boksen skal komme fram hele 17 timer seinere, altså dagen etter.

Når fuglen har lært at boksåpningen eller byttehandelen først kommer til å foregå neste dag, sparer den på valutaen og venter tålmodig på at markedet skal åpne.

Dette betyr at ravner er like flinke som sjimpanser, gorillaer og orangutanger, både til å bruke verktøy, planlegge og å utøve selvkontroll. Og de slår dem i byttehandel.

Ravnene klarer seg faktisk bedre enn fire år gamle menneskebarn i lignende forsøk.

Fleksibel fugl

For å bevise at dette handler om en intelligent og fleksibel tilpasning, må forskerne sikre at ravnen i forsøkene ikke gjør som den pleier. Ellers kan den jo bare styre etter de samme metodene som den er vant til.

Ute i naturen samler ravnen riktignok mat og lagrer den til seinere bruk. Den passer på å spise maten før den går ut på dato. Fuglen er vant til å forsvare matlageret fra tyver. Samtidig stjeler den gjerne andres mat og klarer å forutse hva de andre ravnene vil gjøre, ifølge en artikkel i tidsskriftet Science.

Men ravnen verken bruker verktøy eller bytter til seg mat i naturen, og derfor viser eksperimentene at den klarer å håndtere nye situasjoner, mener forskerne.

Bare én type intelligens

I fjor fant de samme svenske forskerne, i samarbeid med britiske og tyske kolleger, også at ravner er like smarte som sjimpanser når det gjelder evnen til å styre impulsene sine.

Men slike studier måler bare én type intelligens, minner Petter Bøckman om. Han er zoolog ved Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo.

Bøckman mener det kanskje er å ta litt hardt i å si at ravner er like intelligente som sjimpanser.

– Vi vet ikke om disse fuglene klarer andre ting som primater klarer, sa han i fjor til forskning.no.

• Les også: Avslører hvilke dyr som er smartest

Nå har de svenske forskerne altså gått videre med forskningen sin og funnet ut at ravnen har evnen til å vente lenge. Fuglene nærmer seg de store apene i planlegging.

Men evnene hos pattedyr og fugler har blitt utviklet hver for seg gjennom evolusjonen, understreker de. Siste felles opphav var for 320 millioner år siden, før dinosaurenes tid.

Kråker er også flinke

Andre forskere har funnet ut at flere fugler i kråkefamilien, som ravner tilhører, ikke glemmer så lett.

Kråka kan kjenne igjen ansiktet ditt og være muggen i flere år hvis du først har falt i unåde.

Også skjæra er sleip. Den går gjerne sammen med andre for å hakke på et stakkars mobbeoffer.

Kråker og åtteåringer er omtrent like gode til å løse en oppgave for å få tak i en belønning.

En annen smarting er kakaduen, som har selvkontroll nok til å la være å spise mat som ligger rett foran nebbet på den dersom ventetida belønnes med en enda bedre godbit. Denne papegøyen kan velge riktig verktøy for å åpne en boks og lar seg ikke lure om den får utdelt feil verktøy.

Referanser:

Can Kabadayi og Mathias Osvath: Ravens parallel great apes in flexible planning for tool-use and bartering. Science, 14. juli 2017. Doi: 10.1126/science.aam8138.