Et avansert plantedyrkingskammer for bruk i rommet er utviklet i Trondheim. NASA og den europeiske romfartsorganisasjonen ESA tar nå "plantekuvøsen" i bruk.
NTNU
ArneAsphjelljournalist
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Det blir ikke dugg på rutene når man benytter dyrkingskammeret som er utviklet i Trondheim, og dermed blir det mye lettere å observere hvordan plantene utvikler seg i verdensrommet. Foto: Rune Petter Ness"
Plantebiosenteret og Institutt for fysikk, begge ved NTNU, har i samarbeid utviklet et avansert plantedyrkingskammer for planteforsøk i rommet. Hensikten er å studere hvordan plantene reagerer på vektløshet i forhold til deres normale evne til å blomstre og frembringe frø. Oppdraget kom fra den europeiske romfartsorganisasjonen ESA (European Space Agency). De tolv første plantekamrene skal leveres til ESA ved årsskiftet. Dette minidrivhuset, som skal plasseres på den internasjonale romstasjonen ISS, har også fanget oppmerksomheten til amerikanske NASA, som også får levert et sett dyrkingskamre i løpet av nærmeste halvår.
Det spesielle med denne oppfinnelsen, som har fått det offisielle navnet European Modular Cultivation System (EMCS), er at plantene dataovervåkes og får tilført akkurat den mengde vann og næring de trenger. Ved at det i tillegg er laget en smart løsning for luftgjennomstrømning i plantekammeret, unngår man at det dugger på glasset i planteboksen. Dermed blir det mye lettere å observere plantene i kammeret.
Det avanserte systemet som overvåker plantene, sørger for riktig dosering av lys og vann, verken for mye eller for lite. - Det er plantene selv som bestemmer vannmengden, forklarer professor Tor-Henning Iversen ved Plantebiosenteret. Han har også planer om å ta i bruk det samme konseptet for å lage et “landbasert” produkt som kan sørge for ubetjent overvåkning av planter i for eksempel kontorlandskap.
Planten som benyttes i forsøkene, er den Iversen kaller “plantefolkets bananflue”; vårskrinneblom (Arabidopsis thaliana). Den er fullstendig genetisk kartlagt, og blir ikke større enn at den fint får plass i dyrkingskammeret som er 16 cm høyt. Leveransen på tolv plantekamre før jul skal benyttes til videre eksperimentering ved ESAs forskningssenter ESTEC i Nordwijk i Nederland. To medarbeidere fra Plantebiosenteret vil oppholde seg der i tre måneder i forbindelse med utprøvingen av modulen.
NTNU har fått en ettårskontrakt med ESA for å teste ut spesialdrivhuset før det skal benyttes i rommet. Miljøet har også fått i oppdrag å skrive vesentlige deler av håndboka for astronautene som skal betjene plantedyrkingskammeret.
Artikkelen ble første gang publisert i Gemini (NTNU) nr.5.2001
