Norske elever blir dårligere

Norske elever har hatt en tilbakegang siden 2000, og ligger nå under OECD-gjennomsnittet i både lesing, matematikk og naturfag, viser PISA 2006.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Programme for International Student Assessment (PISA) måler 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag.

Det er første gang norske elever presterer under OECD-gjennomsnittet i både matematikk og lesing. De gjør det også betydelig dårligere i naturfag, melder Utdanningsdirektoratet i en pressemelding.

PISA 2006 har hatt spesielt fokus på elevers kompetanse i naturfag. Norske 15-åringer er spesielt svake i å bruke naturfaglig evidens, som blant annet innebærer å trekke logiske slutninger fra naturfaglige data til en hverdagssituasjon eller et samfunnsspørsmål.

Vil sette i gang tiltak

- Vi kan ikke akseptere at en av fem elever leser så dårlig at de har store problemer med å forstå informasjon og tilegne seg kunnskap ved å lese, sier kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell (SV) i en kommentar til undersøkelsen.

- Mange norske elever kan heller ikke bruke regning til å løse enkle problemer i hverdagen. Grunnleggende forståelse for naturfaglige sammenhenger og tenkemåte er viktig for å greie seg i et moderne samfunn, sier Solhjell.

Han sier han vil sette i verk tiltak på både kort og lang sikt.

- Vi må styrke opplæringen i lesing, øke timetallet og bedre lærerutdanningen, sier Solhjell.

- Må arbeide langsiktig

Undersøkelsen viser videre at det er færre norske 15-åringer enn i OECD generelt som kan tenke seg å studere eller få et yrke knyttet til naturvitenskap.

Leder i Utdanningsforbundet, Helga Hjetland, ser alvorlig på resultatene. Nå oppfordrer hun til en bredt samarbeid mellom sentrale og lokale myndigheter, fagmiljøene og Utdanningsforbundet.

- Utdanningsforbundet tok initiativ til et slikt samarbeid etter resultatene i 2003, men nådde ikke fram. Nå håper vi å få et slikt samarbeid. Vi var forberedt på dårlige resultater, men er likevel skuffet, sier Hjetland.

- Det er tydelig at vi ikke lenger kan tåle kortsiktige og tilfeldige tiltak. Det må arbeides langsiktig og planmessig på en måte som forplikter både sentrale myndigheter, kommuner, skoleledere og lærere, sier Hjetland.

NHO: Uakseptabelt

- Som kunnskapsnasjon kan vi ikke leve med norske 15-åringers prestasjoner i naturfag. Det er uakseptabelt og forsterker vårt utspill tidligere om at nå trenger vi en nasjonal skoledugnad, sier Sigrun Vågeng, direktør for arbeidslivspolitikk i NHO.

Hun understreker at naturfag er grunnlaget for den kompetanse som norsk næringsliv særlig etterspør.

- Både skolen og de politiske myndighetene må innse alvoret i situasjonen. Onsdag viste også en internasjonal leseundersøkelse at norske elever er på et skremmende lavt nivå. Det eksisterer et fundamentalt misforhold mellom de pengene vi setter inn i utdanningssystemet og de resultatene skolene leverer, sier Vågeng.

Mange på utstyr og penger

Ifølge undersøkelser har norske lærere i grunnskolen gjennomgående lav formell kompetanse i naturfag og naturfagdidaktikk. Spesielt på barnetrinnet er det mange som ikke har formell kompetanse.

- Det er avgjørende at lærerne får mer og bedre kompetanse, sier Hjetland.

Derfor må arbeidet nå konsentreres om å etablere en systematisk og forpliktende etterutdanning for lærere.

Leder for Naturviterne, Finn Roar Bruun sier at de store utfordringene innen klima og miljø framover krever høy kompetanse innen naturvitenskap. Nå mener han at spesialister må overta for allmennlærerne.

- Vi mener at vi nå må få spesiallærere i naturfag alt fra barneskolen av. Allmennlærerens tid bør være over innenfor disse fagene her i landet, sier Bruun.

(NTB-Hilde Nordlund)

Lenke:

Utdanningsdirektoratet: PISA 2006: Svakere resultat i alle fag

Powered by Labrador CMS