Katastrofen lurer for asketrærne

Asketrær i det meste av Europa angripes av en sopp som får treet til dø og dessuten gjør treet uegnet til tømmer. Skogeierne er desperate etter hjelp.
23.3 2011 05:00


Sykdommen truer asketrær i hele Europa. I tillegg til de økonomiske konsekvensene vil et tap av asketreet være en katastrofe for det biologiske mangfoldet. (Foto: Jean-Pol GRANDMONT)

Soppsykdommen er kommet fra Polen, og den har nå spredt seg til det meste av Europa.

Gjennom de siste årene er det registrert en rekke tilfeller av askeskuddsyke på Østlandet, med forekomster også i Rogaland og Trøndelag.

I Danmark anslår Dansk Skovforening, som representerer 25 000 danske skogeiere, at sykdommen kommer til å koste 300 millioner kroner hvis den dreper alle danske asketrær.

Også i Norge er tømmer fra ask en viktig økonomisk ressurs, og brukes i betydelig grad i produksjon av interiør og møbler.

– Vi ser sykdommen overalt. Hele land er rammet. Spør man skogeierne, vil de si at denne sykdommen er en katastrofe. Et hektar med ask er en stor investering, men mange steder har eierne gitt opp skogen, sier professor Erik Kjær fra Skov & Landskab på Københavns Universitet.

Sammen med kollegene sine i den lille danske skoggenetikkgruppen, har de satt seg som mål å undersøke asketrærnes motstandskraft mot sykdommen.

Innført art eller aggressiv mutasjon

Skogeierne lager flis av trærne og planter noe annet. Eldre trær felles mens de fremdeles kan selges til gode priser. Svært store verdier er allerede gått tapt, og framtiden ser enda mer dyster ut.

Sykdommen ble kjent i Polen på begynnelsen av 1990-tallet, og har siden beveget seg til Danmark, hvor den først ble oppdaget på Bornholm og Nordvest-Sjælland i 2003.

I dag finnes sykdommen, som kalles askeskuddsyke, i det meste av Europa.

Først i 2008 var det klart at det var snakk om en sopp. I 2009 ble soppen identifisert som en variant av en kjent, harmløs sopp.

Det er fortsatt uvisst om det er en mutasjon eller om det er en innført art. Men konsekvensen er ikke til å ta feil av. Europas asketrær svekkes og dør – raskt.

Treet får panikk


Det var vanskelig å oppdage sykdommen fordi den er nesten identisk med en kjent soppart som alltid har vært fredelig. (Foto: Lea Vig McKinney)

Frontkjemperen mot soppsykdommen i Danmark er doktorgradsstudenten Lea Vig McKinney fra Skov & Landskab på Københavns Universitet.

– Sykdommen starter i toppen av trekronen. Vi går ut fra at den kommer inn gjennom bladene. I starten vil man kunne se nakne kvister i toppen av treet. Så får treet panikk og begynner å skyte alt det kan. Men de nye skuddene blir også infisert, og så ender man med noen nakne og pjuskete trær, forklarer hun.

Treet tørker inn fra toppen, og når treet begynner å få vannris (samlinger av nye kvister) på stammen, blir de også infiserte, og misfarging går inn i stammen og ødelegger tømmeret.

Et annet problem er at når treet blir stresset av det første soppangrepet, er det andre skadelige sopper som utnytter at treet allerede er svakt.

Soppen kom etter stormen

En storm i 1999 veltet mange trær i Danmark, og i årene etter var det stort behov for å skaffe nye planter. Noen trær ble importert fra Polen, hvor symptomer på sykdommen allerede var kjent.

Det er mulig at soppen er kommet med små planter fra Polen, men det kan også være at den bare er kommet med vinden. Nå er den her, og spørsmålet er: Hvordan blir man kvitt soppen?

– Den gang almesyken kom til Danmark, var man svært oppmerksom på å felle syke trær for å unngå ytterligere spredning. Det ville være bra hvis man kunne gjør det for ask, men når man tar i betraktning hvor raskt den har spredt seg, er det nok vanskelig å forestille seg, forklarer Erik Kjær.

Man kan ikke bare felle trærne

Mye tyder på at sykdommen sprer seg effektivt med vindbårne sporer, og at sykdommen nærmest er overalt i Danmark allerede.

Det vil si at trærne ikke nødvendigvis blir smittet av et nabotre, men av sporer som kommer flyvende.

Så det er lite trolig at man kan løse problemet ved å felle syke trær. Imidlertid tyder resultatene på at det finnes hardføre trær spredt i de danske askeskogene.

– Det beste våpenet mot sykdommen synes derfor å være en oppsporing, krysning, oppformering og bruk av trær med høy genetisk motstandskraft. Hvis vi kan finne de spesifikke genene bak motstandskraften, kan det dessuten være det dukker opp nye, spennende muligheter, forklarer Kjær.

Erfaringene fra Polen skremmer

En annen grunn til at soppsykdommen er katastrofal, er at de danske askeskogene inneholder et utrolig biologisk mangfold.

Av samme grunn er de blitt erklært bevaringsverdige under Naturstyrelsens Natura2000-program. Hos Skovforeningen er man svært bekymret over utviklingen.

– Den tragiske skrekkhistorien som fortelles nå, kommer fra Polen, som har hatt sykdommen ti år lenger enn oss andre. De har funnet ut at de trærne som i første omgang så ut til å klare sykdommen, også er begynt å dø i den andre bølgen. Hvis det stemmer, er det tragisk, forteller informasjonssjef hos Skovforeningen, Martin Einfeldt.

Toppen av isfjellet

Skovforeningen er redde for at askedøden bare er «toppen av isfjellet».

I dag handler det om sopp i asketrær, men risikoen for at flere katastrofale trusler mot den danske naturen – og kanskje flere av gangen – vokser.

Mildere klima og globalisering øker trusselen.

– Det kan komme skadedyr og problemer vi ikke kan forestille oss enda. Derfor trenger vi mer grunnforskning, slik at vi kan gi skogeierne bedre råd om bærekraftig skogbruk. Dessverre går utviklingen i stikk motsatt retning. Miljøet har vært politisk nedprioritert de siste seks årene, mener Martin Einfeldt.

Kombinasjonen av at trærne svekkes av et endret klima, samtidig med at nye arter melder sin ankomst, er farlig.

– Det er forståelig hvis skogeierne feller asketrærne før de blir skadet av sykdommen. Men hvis vi forestiller oss at det er et par prosent trær med særlig motstandskraft, vil de røke med på kjøpet. Det er derfor behov for en nasjonal innsats for å spore opp, samle inn, sikre, teste og dyrke en pulje av sunne asketrær fra de danske skogene. En stor oppgave, mener Erik Kjær.

– Som forsker vil man jo gjerne vente på at vi får mer kunnskap, men jeg synes det er grunnlag for at det handles proaktivt nå. En «redd asketrærne»-aksjon er en nasjonal utfordring som bare kan løses i samarbeid mellom skogeierne, Miljøverndepartementet og forskningen. Jeg tror tidspunktet er riktig – før landets askeskoger for alvor forsvinner, argumenter Kjær.

Noen trær kjemper mot sykdommen

Genetisk mangfold framheves ofte som et viktig forsvar mot nye sykdommer og skadedyr. Forskerne så raskt at det var noen få trær som så ut til å forbli sunne, mens de fleste ble syke.

Problemet er at trær vokser langsomt, og det tar derfor minst 5-10 år å utføre et slikt forsøk. I Danmark var vi heldige fordi det allerede var anlagt to slike klonplantasjer med 39 forskjellige danske kloner. I 2007, før det sto klart at det var snakk om et soppangrep, undersøkte forskerne disse for første gang.

– Vi begynte å lete etter trær som blir mindre svekket av soppen enn andre. Det gjør man med å pode en masse trær – det er det samme som å klone et tre. Så kan man se om podinger fra et bestemt tre alltid blir syke eller alltid blir friske. De fleste av trærne var svekkede, men det var heldigvis noen få som fremdeles så veldig sunne ut, forteller Kjær.

Mindre sårbare

Forskerne holdt pusten og målte igjen i 2008. Sykdommen spredte seg fremdeles, og enda flere trær var blitt voldsomt svekket. Men noen forble nesten upåvirket. Bildet gjentok seg i 2009 og i 2010. Flere av trærne ble syke, men det er fremdeles noen få som klarer seg godt.

Fra de 39 undersøkte klonene er det bare et par stykker, men de ser til gjengjeld ut til å være langt mindre sårbare overfor soppen enn andre. Det er ikke mange. Men det at de finnes, gir forskerne anledning til en viss optimisme.

– Det at de greier seg godt, betyr ikke at de ikke blir infisert. Soppen har festet seg, men trærne ser sunne ut. Det er som om de kan holde infeksjonen tilbake på en eller annen måte, forklarer Lea Vig McKinney.

– Det gjelder å lære fra de få, sunne asketrærne. Vi undersøker om det er noe spesielt ved trærne. Hvor de stammer fra, vekstrytmen deres osv. Vi går også i gang med å lete etter de genene som er ansvarlige for den økte motstandsdyktigheten, forteller hun.

DNA-analyser akselererer forskningen

Skrekkscenariet er at bare ett av hundre trær forblir sunt.

Men på litt lenger sikt er ikke det avgjørende hvor mange trær som kan motstå soppen. Det viktigste spørsmålet er om motstandskraften arves. Det er ikke noen selvfølge.

Uten effektiv nedarving vil seleksjon til fordel for gamle, sunne trær ikke skape sunnere askeskoger fremover.

Forskerne snakker om egenskapens nedarvelighet (heritabilitet). Hvis arveligheten er null, vil ikke Darwins «survival of the fittest» hjelpe. Det er i prinsippet lett å måle arvelighet, men det er ikke lett å gjøre det i en fart!

– Den beste måten å gjøre det på, er å sammenligne moren, faren og avkommet. Men det tar svært lang tid med trær. I stedet kan man beregne arveligheten ved å sammenligne beslektede og ubeslektede individer, forklarer McKinney.

Motstandsdyktighet arves

Hvis en stor del av individene i en familie har den samme egenskapen, for eksempel at de forblir sunne under et høyt smittetrykk, kan man utlede at nettopp denne egenskapen er nedarvet. I så fall er det ikke er likegyldig hvilke foreldre trærne har.

Med dna-analyser kan forskerne raskt finne ut hvordan trær er i slekt, og dermed beregne i hvilket omfang egenskapen forventes å gå videre fra sunne trær til frøene deres.

– Våre foreløpige resultater peker heldigvis på at motstandsevnen i høy grad arves, framhever McKinney.

___________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygård for forskning.no

Lenker:

Erik Kjær (Københavns Universitet)

Lea Vig McKinney (Københavns Universitet)

Skovforeningen – bransjeorganisasjon

Naturstyret – Natura2000 om ask

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord