Lasius neglectus. Navnet høres kanskje uskyldig ut, men bak skjuler det seg en skapning som er alt annet enn det.
Så langt har nordeuropeiske land unngått de aggressive invasjonsmaurene. Nå advarer forskere mot at de er på vei. Og de er mange.
Kryper nordover
Lasius neglectus ble første gang oppdaget for nær 20 år siden, men kan ha kommet til Europa allerede på 1970-tallet. I løpet av denne perioden har den spredt seg raskt og aggressivt.
I 1985 ble den funnet på åtte forskjellige steder i Europa. I dag er den funnet på 108 steder, hvorav de fleste i Europa. Ifølge forskerne kryper den stadig nordover, og det er bare et spørsmål om tid før den for alvor er på plass i Nord-Europa.
– Denne invasjonsmauren er i stand til å klare seg i klimaet i det nordlige Europa. Vi vet at den kan klare seg i vintertemperaturer på minus fem grader, sier Jes Søe Pedersen ved Senter for Sosial Evolusjon ved Københavns Universitet.
Senteret ved det danske universitetet har ledet studien, som har inkludert 20 forskere fra åtte land.
Superkolonier
Arbeidet viser at det først og fremst er det sørlige Skandinavia, det nordlige Tyskland og Storbritannia som står i fare for å bli invadert av mauren.
I utseende ligner invasjonsmauren på den velkjente svarte hagemauren, men den skille seg fra mauren vi allerede har i norske hager på sentrale områder.
– Den har en annen livsstil - koloniene er bygd opp på en annen måte, sier Pedersen.
Da denne mauren først ble beskrevet, var det fra en såkalt superkoloni på over to kilometer i Budapest. Nettopp slike kolonier er typiske for invasjonsmauren.
Pedersen forteller at invasjonsmauren danner enorme kolonier av maurtuer som er forbundet med hverandre. De har ikke bare en dronning, men flere, som parer seg under jorda og ikke stikker etterpå.
Dette gjør det vanskeligere å bli kvitt dem. Det holder kort sagt ikke å slå i hjel en dronning.
Trussel
Invaderende arter utgjør en økende trussel mot bevaringen av den naturlige artsrikdommen, ifølge en pressemelding fra Københavns Universitet. På listen over verdens 100 verste invaderende arter finner vi fem forskjellige maur.
Forskerne viser til en amerikansk invasjonsmaur som hvert år gjør skade for 750 millioner dollar i USA. I tillegg har en annen invasjonsmaur spredt seg langs en 6 000 kilometer kystlinje i Sør-Europa, der den fortrenger lokale insekter.
Annonse
– Invasjonsmaurene er effektive i å konkurrere om føden, sier Pedersen.
Nettopp dette bidrar til at de fortrenger andre arter.
Selv om maurene kanskje ligner den velkjente svarte hagemauren er det altså langt flere av dem. Antallet maur som kravler rundt i hagene er ti ganger flere enn vanlig.
– De er langt flere enn de pleier og burde være, sier Pedersen. Han legger til at maurene også går inn i husene i stort antall, og at de er vanskelige å bekjempe.
En av flere
Lasius neglectus er altså en av flere arter invasjonsmaur. Kunnskapen om de aggressive maurene har tidligere vært begrenset, men de siste årene har det vært forsket på flere av artene.
Den siste resultatene bidrar til ny innsikt i hvordan invasjonsmaurene utvikler seg, og dermed er mulighetene for å stanse dem også større, mener forskerne.
Invasjonsmauren som er på full fart mot Nord-Europa har utviklet seg fra området rundt Svartehavet og har så langt nådd så langt mot nord som Jena i Tyskland, Gent i Belgia og Warszawa i Polen, ifølge forskerne.
Spres i byene
Pedersen forteller at det er først og fremst i byene invasjonsmauren sprer seg.
– Der de har kommet fyller de hele hager og parker, sier Pedersen.
Grunnen til at den først og fremst spres i byområder, er at den spres gjennom at menneskene flytter jord.
Annonse
Pedersen sier mauren er dyktig til å spre seg over jorda, men at den stanses av for eksempel en vei den ikke kommer over. Og det er da den får hjelp av menneskene til å spre seg. Det er nok at en liten del av superkolonien er med i jorda vi flytter, for at den skal spre seg videre.
– Mitt råd til folk i Norge er at de ikke tar planter med seg hjem fra utlandet, sier Pedersen.
Den danske forskeren legger til at det er nødvendig å følge nøye med på hvordan de aggressive maurene utvikler seg, for å kunne stanse dem så tidlig som mulig, før det blir for sent å gjøre noe med dem.
Når maurene spres av mennesker gjennom potteplanter eller annen slags jord, kommer spredningen lett ut av kontroll, ifølge forskerne. Resultatet vil bli at vi i framtida får se enda flere invaderende maur.
Referanse:
Studien ”The Evolution of Invasiveness in Garden Ants” er utført av 20 forskere fra åtte land, og koordinert fra Senter for Sosial Evolusjon ved Københavns Universitet. Studien er publisert i tidsskriftet PLoS ONE.
