Folk flest er naturforskere

Til nå har privatpersoner gjort nesten 11 millioner registreringer på artsobservasjoner.no. Her kan alle naturinteresserte rapportere funn av arter i Norge.
4.6 2014 05:00


Denne karen trodde alle var utdødd. Helt til den dukket opp i en vanntunnel i Larvik i 2008.

Hver dag legger privatpersoner fra hele landet inn 5000 nye observasjoner. Til sammen er det 8500 rapportører som hjelper til.

Denne enorme mengden med data om norsk natur blir nå brukt av både det offentlige og av forskere.

Tredje størst i verden


Hver dag legger privatpersoner fra hele landet inn 5 000 nye observasjoner i artsobservasjoner.no. Denne kålsommerfuglen ble lagt inn som nummer 100 000 i småkryp-databasen.

Med artsobservasjoner.no er lille Norge faktisk tredje størst i verden på denne typen data om naturmangfold, kun slått av den svenske Artsportalen og amerikanske eBird.

Norske naturentusiaster er sånn blitt en del av det internasjonale fenomenet citizen science.

Direktør i Artsdatabanken, Ivar Myklebust, forteller at dette blir mer og mer populært internasjonalt. 

– Ute i verden blir dette mer vanlig og anerkjent, spesielt innen astronomi og biologi.

Omvendt kvalitetssikring

Nils Valland, seniorrådgiver i Artsdatabanken, forteller at det som er spesielt for artsdatabasene i Norge og Sverige er at alle observasjoner blir gjort tilgjengelige på nett umiddelbart.

Dette er altså motsatt av den tradisjonelle måten å samle data i forskningen, hvor dataene kvalitetssikres – før de publiseres. Her skjer kvalitetssikringen i etterkant.

Mange er med på denne kvalitetssikringen. Med en gang et bilde eller en observasjon er registrert, er det fritt fram for andre som er logget inn å komme med kommentarer.

Dette systemet blir, ifølge Artsdatabanken, sett på som en suksessoppskrift på hvordan kunnskap fra amatører finner kortest mulig vei til de som trenger kunnskapen.


Mange øyestikkere er utrydningstruet. Bred blålibelle er et eksempel.

Kunnskapskilder som tidligere var vanskelig tilgjengelige eller helt lukket, er nå åpnet opp for alle interesserte.

Er med på en forskningsdugnad

Den pensjonerte offiseren Magne Flåten i Vestfold er av de mange tusen frivillige som deltar i dugnaden med artsobservasjoner.no.

Flåten karakteriserer seg selv som ”halvgod på nesten alt mulig som fins der ute i naturen”. Han har tatt litt naturfag ved universitetet, men endte opp som dataingeniør, før han ble miljøvernoffiser i Forsvaret. Men interessen for biologi har alltid vært der.

For Flåten er dette en mulighet til å jobbe med det han alltid har vært mest interessert i, nemlig biologisk mangfold.

– Det er veldig godt å få være med på en forskningsdugnad. Å være til nytte tror jeg er en sterk drivkraft for alle mennesker, sier Flåten.

I tillegg til å observere og kvalitetssikre data for Artsdatabanken, er han også med på å kartlegge dyr for NINA (Norsk institutt for naturforskning) og Fylkesmannen i Vestfold. 

Ifølge Nils Valland er Flåten er en ganske typisk artsobservatør. Mange av disse er personer med høyere utdanning, ofte lærere og byråkrater. Andre observatører har ikke  noen formell biologiutdanning, de er selvlært eller er med i et fagmiljø der praktisk opplæring i artsbestemmelse inngår.


Dette er det første bildet som er tatt av en eremitt-bille i Norge. Den ble funnet på en gravplass i Tønsberg.

– De kalles amatører, men i noen artsgrupper, for eksempel fugler, er de fullt ut på høyde med forskere i å identifisere arter, forteller Valland.

Sto opp fra de døde

2008 var et spesielt godt år for Magne Flåten. Da fant han to arter som tidligere ble regnet som utdødd.

Funnet av flaggermusarten bredøre i en vanntunell i Larvik, vakte stor oppsikt. I dag blir det gjort mye innsats for å henge opp flaggermuskasser som kan redde denne arten. Bredøre er i mange år blitt regnet som utdødd i Norge.

Flåtens andre sjeldne funn kom han over da han tok bilder av gravminner på en gravplass i Tønsberg. Der fant han en bille som ingen hadde sett i Norge på 120 år.

Arten, som kalles eremitt, ble umiddelbart ble fredet av Kongen i statsråd.


Prikkrutevinge er en av de sjeldneste sommerfugler vi har her i landet. Den er kritisk truet.

– Asketrærne på gravplassen skulle hogges samme høst, og da ville arten virkelig vært utdødd. Nå slo lokalavisa i Tønsberg i stedet opp at billa hadde stått opp fra de døde på kirkegården, forteller Flåten.

Selvjustis

Alle som rapporterer til artsobservasjoner.no må gjøre det under fullt navn. Og alle som rapporterer eier sine egne funn.

Kvaliteten på dataene er gjennomgående gode, mener Nils Valland. I tillegg til at det er en effektiv selvjustis på nettet, foretar mange fageksperter fra biologiske interesseorganisasjoner en kvalitetssikring av rapporterte funn av rødlista arter.

I dag er det 4500 slike arter i Norge. 2500 av dem regnes som truede arter.

Artsobservasjoner.no drives av Artsdatabanken og Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (SABIMA).

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse