Første amfibiske insekt

Larver som lever like godt i vann som på land er oppdaget på Hawaii. Ingen andre kjente insekter kan klare dette over lengre perioder, ifølge forskerne.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

[gallery:1]

Så lenge disse larvene har en vulkanstein å holde seg fast i, bryr de seg ikke om de befinner seg under vann, eller i tørke og steikende sol.

Insektforskerne Daniel Rubinoff og Patrick Schmitz ved University of Hawaii i Honolulu har oppdaget 12 arter av møll hvor larvene er like komfortable i elva som på land.

Det gjør disse artene unike blant insektene - og kanskje også blant dyrene, mener forskerne.

Begrensninger

Amfibiske dyr kan leve både på land og i vann. Det finnes mange arter med evnen til å leve hele livssykluser i såvel tørt som vått miljø, men de har sine begrensninger.

For eksempel finnes det mange padder som stort sett lever på land, men de må tilbake til vannet for å legge eggene sine.

Det finnes også noen vannlevende insekter som kan gå i dvale under tørkeperioder, men de kan egentlig ikke kalles amfibiske, fordi de må sette livet sitt på pause for å holde ut med de dramatiske miljøendringene.

Derfor fikk forskerne på Hawaii seg en overraskelse da de oppdaget flere arter i slekta Hyposmocoma som ikke hadde noen preferanser for vann eller land.

Burrito, horn og kjegle

Hyposmocoma er en møllslekt som bare finnes på Hawaii, og hører til i familien glansmøll. De rundt 400 artene har larver som spinner seg en rustning av silke og de materialene som måtte finnes - for eksempel alger eller småstein.

Insektforskerne grupperer dem gjerne etter formen på denne rustningen, og det er kjent at larvene med burrito-, horn- og kjegleformede rustninger foretrekker vulkansk stein i nærheten av elver.

Overraskelsen kom da Rubinoff fant disse antatt landlevende artene midt i elvene.

Ekstrem tilværelse

Fjellene på øygruppa Hawaii er blant de våteste i verden. Å leve i elvene som fosser nedover vulkanfjellsidene betyr en ganske ekstrem tilværelse.

Larvene må kunne puste, spise og kravle i lange perioder i fossende vann, og stadig overleve oversvømmelser.

- Disse larvene kan puste og spise ubegrenset lenge både under og over vannoverflaten, og de kan modnes helt under vann, eller på land, skriver forskerne i sin rapport.

Det betyr altså at selv puppestadiet kan komme under vann for disse insektene.

Silketråd

Det fossende vannet i regnskogens elveleie takler de ved å bruke steinenes små hulrom til å gå i skjul, og ved å forankre seg selv med silketråder.

Løsner de, kommer de seg derfor raskt tilbake til underlaget. De lever av å spise alger og lav.

Bare en ørliten del av klodens sommerfugllarver er i stand til å puste under vann (rundt 0,5 prosent). Å finne vannlevende sommerfugllarver i Hawaiis elver ville derfor være oppsiktsvekkende i seg selv.

- De bryr seg ikke

Men siden disse små skapningene tidligere var observert på land, ble de nå tatt med til laboratoriet hvor de ble plassert i vanntanker i flere uker av gangen. De klarte seg helt fint.

Rubinoff tok dem derfor ut av vannet og plasserte dem i skåler uten vann - bare med en gulrotbit.

Larvene så ut til å klare seg like bra enten de befant seg under vann eller var uten en dråpe.

- De bryr seg bare ikke, sier Rubinoff til tidsskriftet Science.

Puster gjennom huden

Det finnes andre larver som kan leve under vann, men de har gjeller og kan slett ikke fungere på land.

- De kan ikke overleve eller utvikle seg utenfor vann, og kan ikke tørke ut. Da dør de som fisk, sier Rubinoff til forskning.no.

De 12 nyoppdagede Hyposmocoma-artene kan tydeligvis puste gjennom huden, for de mangler gjeller eller andre pustemekanismer.

Hawaiis fossende elvevann er rikt på oksygen, og det kan være forklaringen på at larvene oppholder seg her. De dør raskt i stille vann.

Unike blant dyrene?

De amfibiske larvene er unike blant insektene, rapporterer forskerne fra Hawaii i tidsskriftet PNAS. Men Rubinoff mener disse skapningene er unike blant alle dyrene, selv blant amfibiene.

- Ingen andre dyr som puster luft tåler å være under vann i en måned, sier han til Science.

Det kan være fordi lignende tilpasningsevne ikke har blitt dokumentert enda, mener Christopher Raxworthy. Han er ekspert på krypdyr og padder ved American Museum of Natural History i New York City.

- Det er uvanlig, men jeg kan forestille meg en lignende situasjon med amfibier, sier han til Science.

Ikke uendelig lenge

- Jeg setter virkelig pris på Raxworthys synspunkt, sier Rubinoff til forskning.no.

- Men jeg tror ikke det finnes amfibier som kan overleve uendelig lenge under vann, som også kan fjernes fra alle vannkilder, og ikke bare puste luft, men også leve i et helt tørt miljø, sier han.

- Det ville absolutt vært fascinerende, men jeg ville satt pengene mine på at det ikke finnes et slikt amfibium der ute, sier han.

Gikk i vannet tre ganger

Rubinoff og Schmitz har i tillegg gjort molekylære tester av larvenes arvestoff, som viser at den amfibiske livsstilen har utviklet seg fra strengt landlevende forfedre minst tre separate ganger innen denne slekta, for nærmere sju millioner år siden, faktisk før dagens høye Hawaii-øyer eksisterte.

- Ingen andre landlevende dyreslekter er ansvarlige for så mange uavhengige akvatiske invasjoner, og ingen andre insekter er i stand til å være aktive i ubegrenset tid både over og under vann, konkluderer forskerne.

Det er de spesielle forholdene på Hawaii som er bakgrunnen for at disse insektene har utviklet amfibiske egenskaper.

Forskerne mener dette setter søkelys på naturvern i slike områder. Her er det nemlig mye utryddelse og tap av habitater kombinert med arter som kun lever i små, bestemte områder, i tillegg til at områdene har helt spesielle evolusjonære fenomener.

Referanse:

Daniel Rubinoff og Patrick Schmitz; Multiple aquatic invasions by an endemic, terrestrial Hawaiian moth radiation; PNAS; 22. mars 2010; doi:10.1073/pnas.0912501107.

Lenke:

Science: Landlubber Caterpillars Take to the Water

Daniel Rubinoff: Profilside ved University of Hawaii

University of Hawaii: Insect Systematics and Biodiversity, Hyposmocoma

 

Powered by Labrador CMS