Det sier professor Reidar Andersen ved Norsk institutt for naturforskning. Han er sentral i prosjektet Villrein og Samfunn (ViSa), en rådgivende gruppe av forskere, miljøorganisasjoner og brukere. Rådgivningsgruppa som nå gir råd til regjeringen, tuftet på et stort tverrfaglig villreinprosjekt under Norges forskningsråds program “Landskap i endring”.

Ikke for menigheten

Professor Andersen karakteriserer de anslagsvis 10.000 jegerne som er opptatt av jakt på villrein som “menigheten”. Hittil har villreinforvaltningen i stor grad innrettet seg mot å fremme denne gruppas interesser
Villreinen er ikke bare en høstingsressurs, påpeker Andersen, og framholder at jegeren ikke er den eneste aktøren i villreinfjellet. Villreinen er nå i minst like stor grad en kulturbærer og kvalitetsbudbringer i de sørnorske fjellområder - fjellområder som også ønskes brukt til ulike typer ressursutnyttelse, rekreasjon og turisme.

-Reinjegerne må i framtida få mindre innflytelse. Det er folk flest som har førsterett til villreinen, ikke en enkelt gruppes interesser. Det er avgjørende at vi slutter å forvalte den siste villreinen vurdert ut fra gruppeinteresser, og med utgangspunkt i den ene arten. I stedet må vi begynne å ta vare på villreinen ut fra en helhetstenkning om økologi og samfunn, erklærer Andersen.

-Sunn og frisk villrein bør være grunnlag for å skape livskraftige fjellbygder, villreinen bærer budskap om kvalitet, og en livskraftig villreinstamme forsterker denne kvaliteten. Tar vi vare på villreinstammen tar vi vare på miljø, artsrikdom og næringsgrunnlag.

Felles interesse

Andre og større brukergrupper har også stor interesse av hvordan Norge forvalter Europas siste små villreinstammene. Bevaringen av villrein trenger ikke gå på bekostning av mulighetene for å opprettholde og utvikle levende bygder omkring våre villreinfjell.

-Tvert i mot må det legges til rette for at bevaring av villrein skal kunne virke som en forsterker for verdiskapingen i levende lokalsamfunn. Det er et klart behov for kvalitetskriterier for verdiskaping som ivaretar hensynet til de biologiske rammene for villrein, og som synliggjør verdiene knyttet til villreinen og kulturen rundt den.

-Alle brukerne er kan hende ikke like klar over verdien av villreinen, men villrein er den eldste kulturbærer vi har i Europa, og en vesentlig del av vår felles kulturarv med røtter 30 -40.000 år tilbake. Da er det innlysende at den skatten vi sitter på blant annet kan komme til å bety mye mer enn den nå gjør for blant andre reiselivsnæringen, næringsutvikling og levende bygdesamfunn rundt villreinfjellene, påpeker Andersen.

Ny arena

Sentralt i forvaltningen av ni nasjonale villreinområder og to europeiske villreinregioner, som “Villrein og Samfunn” (ViSa) foreslår, står behovet for en mer helhetlig arealforvaltning og bærekraftig verdiskapning. De mange og ulike brukergruppene, villreinnemndene og villreinutvalgene skal få felles regionale arenaer å arbeide på og det bør etableres et nytt sørnorsk fjellråd. Samtidig skal det komme nye klare rikspolitiske retningslinjer som legger føringer for de lokale villreinforvalterne.

-Utfordringen er å forene og ivareta konkurrerende behov på begrensede arealer, slik at tilretteleggingen og tiltakene tilfredstiller våre krav til både natur og kultur, sier professor Andersen, på vegne av ViSas rådgivningsgruppe. Rådgiverne er enige om at den norske villreinen fortjener en sterk nasjonal verdiforankring og en helhetlig forvaltningsstrategi som sikrer villreinen i uoverskuelig fremtid som art, opplevelsesverdi og høstingsressurs, samtidig som levende bygdesamfunn skal kunne utvikle seg. Utfordringene og interessene knyttet til villrein er mange og sammensatte.

Tar vare på alt

Å møte samfunnets ulike og ofte konkurrerende behov innenfor begrensede arealer er i følge ViSa-gruppa en global utfordring. Det har blitt nødvendig å forvalte den variasjonsrikdommen av økologiske og kulturelle prosesser som til sammen danner et landskap. En slik landskapstilnærming i forvaltningen av våre fjellområder ivaretar hensynet til villreinen og kulturen rundt den. ViSa mener villreinhensyn må innarbeides som premiss ved utvikling av initiativer for næringsmessig bruk av fjellområdene, inklusive reiseliv.

-Den grunnleggende meldingen til kundene og markedet er at den som forvalter villreinen godt, forvalter også den samlede fjellnaturen godt. Dette må betraktes som en måte å tenke på, og er ikke en nøyaktig oppskrift på hva som må gjøres, avslutter NINA-professor Reidar Andersen

Vil tydeliggjøre vårt ansvar

Miljøvernminister Knut Arild Hareide er ikke redd for at Norges håndtering av ulv og hval skal redusere troverdigheten når det gjelder landets evne til å forvalte Europas siste villreinstammer.

Også Hareide er opptatt av at særinteresser ikke må få all makt når det gjelder forvaltningen av villreinen. -Som KrFer er det ikke vanskelig for meg å understreke hvor viktig det er at menigheten blir større, sier hareide.

Til forskning.no sier miljøvernministeren følgende: -Det er viktige perspektiver som presenteres med ViSa-rapporten. Miljøpolitikken både når det gjelder rovvilt og villrein er preget av løsninger der vi uansett må si ja til noe og et klart nei til andre tiltak. Både når det gjelder ulv og hval forholder Norge seg til og opptrer i tråd med internasjonale konvensjoner. Det er en hjørnestein i norsk miljøpolitikk.

I framtida vil internasjonale avtaler bli enda mer avgjørende. Med de råd regjeringen nå får har vi en enestående mulighet til å tydeliggjøre at vi tar internasjonalt ansvar for viktige arter, også ulv og hval, sier miljøvernminister Knut Arild Hareide.

Les mer….

om rapporten