Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - Les mer

Hvorfor svinger dansemusikken?

– I den tradisjonelle norske dansemusikken for fele og hardingfele har hver melodi sin egen rytmiske logikk, sier Mats Johansson.
2.5 2010 05:00


(Foto: Annica Thomsson)

Hva er det som får folkemusikken til å svinge som den gjør?

– Kvaliteten ligger i det rytmiske. Men hva er musikalsk korrekt rytme? er spørsmålet Mats Johansson har stilt seg.

– Dyktige musikere utmerker seg ofte gjennom å være gode på det som har med tid å gjøre, ofte kalt frasering. Likevel er det vanskelig å sette fingeren på eksakt hva det er som gjør at én rytmisk framføring fungerer, og ikke en annen, sier Johansson.

Han har forsøkt å komme nærmere et svar på dette i sin doktoravhandling “Rhythm into Style: Studying Asymmetrical Grooves in Norwegian Folk Music”.

Timing

Det overordnede temaet i avhandlingen er timing som musikalsk parameter, og om det er mulig å analysere og beskrive de mekanismer som er med på å forme musikalsk tid.

– Auto-tuning er sikkert kjent for mange. Det vil si at om du synger eller spiller falskt, så justeres tonen automatisk, slik at tonehøyden blir riktig. Auto-timing derimot, er et ukjent fenomen. Det fins ikke noe program som automatisk justerer rytmen. Hvorfor ikke?

Problemet er, forklarer han, at god timing sjelden handler om å plassere de rytmiske anslagene matematisk korrekt. Rytmeforskere har for lengst konstatert at musikk som svinger og har fin flyt, kjennetegnes av små avvik fra en korrekt rytme.

Samtidig handler det verken om avvik på slump eller om avvik som følger et forutsigbart system.

Stor toleranse for variasjon

Johansson spiller selv fele og har jobbet som frilansmusiker og fiolinlærer. I avhandlingen har han valgt å fokusere på tradisjonelle norske danseslåtter i tretakt, spilt på fele og hardingfele.

Låtene kalles blant annet pols, springar og springleik, avhengig av hvor i landet du befinner deg. Denne solistiske pols-/springarstilen kjennetegnes av noen bestemte egenskaper, poengterer stipendiaten.

– Melodien, det vil si melodirytmen, er det grunnleggende rytmebærende elementet som former grooven, altså den rytmiske stilen. Det fins ingen rytmeinstrumenter som forteller hvor de rytmiske hendelsene er plassert eller hvilke hendelser som er viktig rytmisk informasjon.

– Pols-/springarstilen tilhører dessuten familien rytmisk musikk, fordi tempoet oppleves som stabilt, og fordi musikken samsvarer med en tredelt dansetakt, forklarer Johansson.

Og takten er asymmetrisk. Det vil si at alle tre taktslagene har ulik lengde. Rytmen (metrum) er i tillegg veldig fleksibel. Taktslag og hele takter kan variere mye i lengde fra låt til låt, fra en framføring til en annen, og innen samme framføring, uten at opplevelsen av flyt, tempo og groove blir ødelagt.

Det finnes med andre ord en stor toleranse for variasjon i timingen, på tross av at dette er dansemusikk.

– Stilen kjennetegnes dessuten av et paradoksalt forhold mellom rigiditet og fleksibilitet. Minimale forskjeller i timing kan være helt avgjørende for kvaliteten i en framføring.

– Samtidig kan samme låt eller samme stil spilles helt ulikt av ulike musikere uten at den ene framføringen er mer riktig enn den andre, sier Mats Johansson.

– Det er med andre ord en stor utfordring å definere ”the difference that makes a difference”, legger han til.

Musikalsk stil og rytme er en prosess


Mats Johansson. (Foto: Annica Thomsson)

Ifølge Johanssons analyser av spilte pols-/springarslåtter, er det ikke mulig å finne noe godt svar, et system eller mønster så lenge variasjonene i timing behandles statistisk, fra et takt-for-takt-perspektiv.

– Kaos og uorden var det jeg så. Men en omorganisering av datamaterialet skulle vise seg å gi et helt annet bilde, sier stipendiaten.

Enkelt sagt, så blir kaos til orden når analysen tar hensyn til den unike melodisk-rytmiske arkitekturen i låten som spilles.

Da viser det seg at rytmiske variasjoner følger motiv-/frasestrukturen i melodien, og at små variasjoner i utformingen av motivene, ornamentikk og liknende, resulterer i motsvarende variasjoner i de rytmiske komponentenes varigheter.

– Timing er med andre ord så tett sammenvevd med andre deler av det musikalske forløpet, at det er tvilsomt om den skal behandles som en selvstendig uttrykksparameter.

Dessuten, understreker Johansson, er også menneskekroppen med på å skape og tolke den musikalske rytmen. Det ligger både muligheter og begrensninger i den enkelte musikers samspill med sitt instrument.

– En konklusjon er derfor at musikalsk stil generelt, og rytme spesielt, er en prosess. Det dreier seg ikke om et forutbestemt mønster, men om en dynamisk tilblivelse.

– Den rytmiske låten blir med andre ord til på ny for hver musiker som framfører den, og for hver gang den blir framført?

– Ja, det kan du godt si.

Lenke:

Hør opptak med forskeren selv, Mats Johansson, fra Vinterfestivalen på Rauland 2010.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord