Krast og klangfullt: ny norsk musikk hentes fram

Med sin nye cd Norwegian Imperatives vil pianist og professor Håkon Austbø ved Universitetet i Stavanger skape blest om fire norske komponister.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

På platen spiller Austbø musikk av de fire norske komponistene Fartein Valen (1887–1952), Klaus Egge (1906–79), Finn Mortensen (1922–83) og Rolf Wallin (1957).

Verkene på cd-en er komponert i perioden 1935 til 2001. De fire komponistene var elever hos hverandre og danner dermed en uavbrutt tidslinje.

– Sammensetningen av komponister kom på plass nokså fort. Selv om dette er fire generasjoner som har studert hos den forrige, er de samtidig individuelle og kompromissløse, sier professoren.

Austbø har hatt en stor internasjonal karriere som inkluderer en omfattende konsertvirksomhet og en stor produksjon. Diskografien inneholder blant annet Messiaens komplette klavermusikk.

Gjennom sin 45 år lange karriere er Austbø hedret med en rekke internasjonale priser.

Norwegian Imperatives er spilt inn i Sofienberg kirke i Oslo og har dels blitt til i Austbøs FoU-tid.

Europeiske strømninger

Egges Sonate nummer 2 og Finn Mortensens Sonate opus 7 er begge skrevet i midten av 1950-årene og regnes av Austbø blant de viktigste verkene innen norsk musikk fra denne perioden.

– Egge og Finn Mortensen er lite spilt, men også Valen spilles for tiden sjeldent. Ofte æres komponister først etter sin død, men med disse to er det omvendt. Jeg håper å kunne bidra til mer oppmerksomhet om musikken deres, sier Austbø.

Han mener tidslinjen på cd-en viser hvordan fire generasjoner av norske komponister har latt seg inspirere av europeiske strømninger.

– Dette gjelder særlig Klaus Egge, som begynte med folkemusikk, men som etter hvert fjernet seg fra det tonale og beveget seg stadig nærmere en kosmopolitisk samtid. Egge har en krass stil, men musikken hans er også rytmisk med mye energi, forklarer han.

På cd-en er også Four Pieces for Piano, opus 22 av Fartein Valen. Verket viser at Valen var internasjonalt rettet og skapte en egen atonal stil, mener Austbø.

Ekstreme virkemidler

Rolf Wallin er den eneste gjenlevende komponisten. På cd-en spiller Austbø Wallins verk Seven Imperatives.

– Wallin brøt ut av folkemusikken, og stykket har en sterk egenart. Han komponerte dette spesielt for meg i forbindelse med en danseforestilling, og det ble urfremført sammen med dansekompaniet Carte Blanche under festspillene i 2001, sier Austbø.

Finn Mortensen bruker ekstreme virkemidler i Sonate opus 7. Austbø tror komponisten må ha følt at dette passet til hans spillestil, siden han hadde et sterkt ønske om at Austbø skulle fremføre det. Da han så spilte det under Festspillene i Bergen i 1977, kom Mortensen ens ærend fra Oslo for å høre.

– Hvordan bruker du nyere musikk i undervisningen?

– Nyere komponister er en naturlig del av repertoaret til dagens studenter, men mye av det er for vanskelig å spille. De må først lære klassikerne. Etter hvert tar jeg inn Bartók og annen musikk fra det tidlige 1900-tallet, som Schönberg. Messiaens musikk er nå obligatorisk på linje med Chopin og Beethoven.

Amerikansk filmmusikk

– Musikken på cd-en kan nok høres krass ut ved første høring, men folk er ikke allergiske mot dissonanser lengre. Abstrakt musikk er i dag til stede flere steder, blant annet i filmmusikk. Amerikanske komponister skriver samtidsmusikk til film, og folk er mye mer vant til nye klanger.

– Hvor bør folk begynne hvis de er nysgjerrige på ny musikk?

– Messiaen er en god inngang til nyere musikk. Han var sterk i sin overbevisning og hentet inspirasjon fra religion og naturen. Schönberg er kanskje ikke det folk bør begynne med, mener Austbø.

Det blir likevel en mulighet til å utforske Arnold Schönbergs musikk i Stavanger i januar, når studentene ved UiS fremfører verket Pierrot Lunaire.
 

Powered by Labrador CMS