Skal vi virkelig vinke farvel til tradisjonelle berøringsdisplayer, og i stedet bruke kroppen som en storskjerm for å styre såvel smarttelefonen som andre duppeditter?

Prototypen Skinput viser i hvert fall at det er mulig å flytte dagens relativt små berøringsskjermer fra selve produktet, og over til underarm og håndflate.

Lærevillig teknologi

Konseptet består av et bånd med bioakustiske sensorer på overarmen, samt en liten framviser, en prosjektor, som gjør menyer og funksjoner synlige på armen. Det er også mulig å få fram et tastatur i håndflaten.

Ved siden av ganske enkle sensorer, rommer Skinput en en avansert datateknologi, som lærer å gjenkjenne fingrenes berøring på displayet som projiseres på huden.

- Det er litt sprøtt å tenke at vi kan få fram menyer og det hele på kroppen. Men det viser seg å være høyst fornuftig.

- Vi har jo huden med oss over alt i motsetning til for eksempel et bord. Hud er den ultimate flate for berøring, sier Chris Harrison i et presseskriv.

Han er tredjeårs doktorgradsstudent ved Carnegie Mellon University i USA, og står bak prototypen. Den ble utviklet da Harrison var praktikant hos Microsoft i fjor sommer.

Kanskje skjermene på framtidas mobiltelefoner vil krympe, framfor å stadig øke i størrelse, hvis dette blir en hit? Foreløpig lever Skinput i laboratoriet. Når (og om) den kommer videre derfra, er enn så lenge usikkert. 

Framtidig utgave rundt håndleddet?  

Harrison selv, og flere med ham, er optimister på Skinputs vegne. I dag, 12. april, presenterer han rapporten om nyvinngen, som er laget i et samarbeid med Desney Tan og Dan Morris ved Microsoft Research.

Det skjer på ACM Computer-Human Interaction Conference i Atlanta.

Innretningen er ganske klumpete foreløpig.

- Selv om prototypen er ganske stor, og laget for plassering på overarm, bør det ikke by på problemer å krympe den, mener Harrison:

- Sensoren som måler trykk og berøringer kan enkelt gjøres mindre i senere utgaver, slik at du kan ha den rundt håndleddet som ei klokke.

Den kreative studenten ser for seg at hele løsningen i framtida ikke vil være større enn noen få små mynter stablet oppå hverande. Og at man kan ha den rundt håndledd eller biceps, med for eksempel samme type styring man har fra displayet på en iPhone.

Lyden av berøringer

Så vil tiden vise om løsningen omfavnes tilstrekkelig av kommersielle krefter, til at folk flest med tiden sjekker e-posten hjelp av små trykk på underarmen.

Mens vi venter, kan det sies at sensorene i Skinput fanger inn lydene som genereres ved de lette berøringene på underarmen, eller simpelthen når  fingertupper møtes.

Harrison og kolleger har funnet at berøringen fra den enkelte finger har en unik akustisk signatur, som de igjen har lært en datamaskin til å kjenne igjen.

Lydene sendes ikke gjennom lufta, men som forskjellige typer bølger gjennom hud og ben.

Videreføring fra Scratch Input

I et forsøk med 20 personer viste det seg blant annet at små trykk- og drabevegelser med fintertuppene ble identifisert med 97 prosents nøyaktighet. Den totale nøyaktigheten for alle typer utførte tester var 88 prosent.

De foreløpige testene viser videre at nøyaktigheten reduseres hos overvektige. Jogging er også en av flere andre faktorer som spiller inn, ifølge et presseskriv. 

Men Harrison og kolleger tror at datamaskinene deres kan læres opp til å takle også slike ufordringer.

Skinput er en videreføring av en tidligere prototype fra Chris Harrison, den såkalte Scratch Input. Her brukte han et mikrofonsystem til å styre mobiltelefonen - ved å dunke eller skrape på overflater som bord og vegger.

Roser fagmiljøet

Harrison er for øvrig én av ti som nylig har fått et ettertraktet doktorgradsstipend hos Microsoft Research. Han gir tiden ved Carnegie Mellon University mye av æren for utviklingen.

- Utdannelsen og inspirasjonen har utgangspunkt i menneskene jeg jobber med.

- Det har ikke skjedd tilfeldig at jeg har vært i stand til å utvikle disse nye teknologiene. Det skyldes fagmiljøet jeg er en del av, sier Harrison.

Referanse:

Harrison, C., Tan, D. Morris, D. 2010. Skinput: Appropriating the Body as an Input Surface. To appear in Proceedings of the 28th Annual SIGCHI Conference on Human Factors in Computing Systems (Atlanta, Georgia, April 10. - 15., 2010)

Les mer:

Human-Computer Interaction Institute, Carnegie Mellon University, om Skinput.