Mobbeforsker Dan Olweus mener at Utdanningsdirektoratet må stoppe den offentlige rapporteringen av data om nivå på mobbing på den enkelte skole.

– Små skoler blir urettmessig hengt ut som mobbeskoler

Utdanningsdirektoratet offentliggjorde torsdag nye tall for mobbing i norske skoler.  – Det er verken vitenskapelig korrekt eller etisk forsvarlig å publisere denne statistikken, mener mobbeforsker Dan Olweus. 

9.3 2017 16:22

Nye resultater fra denne undersøkelsen blir ofte brukt av media. Flere ganger har aviser laget oppslag om hvilke skoler i deres distrikt som rangeres som «verstinger» når det gjelder mobbing.

I Stavanger Aftenblad spør avisa sine leserne: Er din skole en mobbeversting? 

Dan Olweus er professor i psykologi ved Universitetet i Bergen og regnes som grunnleggeren av mobbing som et eget forsknings- og tiltaksområde.   

Han har ikke problemer med å forstå at det er fristende for medier og andre å bruke statistikken på denne måten.

Problemet er bare at denne statistikken gir et helt feil bilde av mobbesituasjonen. Små skoler har en langt høyere risiko for å bli klassifisert som en skole med høye mobbetall, mener han.

– Offentlig rapportering av data om nivå av mobbing på den enkelte skole i Skoleporten bør derfor stanses. 

Tallene kan ikke sammenliknes

Statistikken over mobbing er en del av resultatene fra Elevundersøkelsen. Dette er en årlig undersøkelse hvor elever fra femte klasse til ut videregående skole får si sin mening om forhold som er viktige for deres læring og trivsel på skolen. Det er kun resultater for 7. og 10. klasse og VG1, hvor deltagelse er obligatorisk, som blir rapportert i Skoleporten.

Undersøkelsen skal gi lærere og rektorer informasjon om hvordan elevene har det på skolen. Slik kan de sette inn tiltak for å gjøre skolehverdagen bedre der det er nødvendig.

Det er selvfølgelig verdifullt for den enkelte skole å få tilbakemelding om resultatene i Elevundersøkelsen, mener professoren.

– Slik kan skolen vurdere om elevene har det bra og sammenlikne resultatene med sine tidligere resultat. Men resultatene kan ikke brukes av skolene, media eller andre interesserte til å velge ut skoler med høye mobbetall. Tallene er ikke sammenlignbare, rett og slett. 

Kjent statistisk prinsipp

Olweus har gjort en rekke analyser av 1700 barneskoler med data i Elevundersøkelsen som viser at små skoler har en klart økt risiko – mellom 100–150 prosent – for å bli klassifisert som en «mobbeskole» som en stor skole.

I disse analysene har små skoler et gjennomsnitt på 25 elever per skole mens store skoler har et gjennomsnitt på 175 elever.  

Den økte risikoen kommer av et velkjent statistisk prinsipp, sier Olweus.

– Spredningen av prosent mobbede elever på en skole vil variere med antall elever som inngår i utvalget. Det betyr at forholdsvis små skoler vil ha både lave og høye prosenttall mobbede elever i langt større grad enn større skoler. Og når man – som ofte media og andre interesserte – er ute for å velge ut skoler med høye mobbetall, vil dette føre til at små skoler blir urettmessig overrepresentert i slike utvalg. 

Ikke egnet for offentliggjøring

Resultatene fra Elevundersøkelsen, slik de blir presentert i Skoleporten, er ganske enkelt ikke egnet til å gi et rettferdig bilde av hvilke skoler som kan sies å høre til gruppen av skoler med høye mobbetall, mener han.

Tilbakemelding fra Elevundersøkelsen bør etter hans oppfatning ikke skje i form av generell offentliggjøring av resultatene. Dette inviterer til sammenlikninger og rangeringer, som altså har en innebygget skjevhet i mindre skolers disfavør.

Etter at flere aviser har brukt disse rangeringene, har flere skoler gått ut og sagt at de ikke kjenner seg igjen i statistikken. Blant dem er Åsbygda skole, skrev Hamar Arbeiderblad i 2014.

Har direktoratet ikke forstått?

Professoren har påpekt de nevnte problemene overfor Utdanningsdirektoratet gjennom flere brev. Han mener at det nesten kan virke som om de ikke forstår kritikken han kommer med.

Direktør for Divisjon for analyse og vurdering i Utdanningsdirektoratet, Sissel Skillinghaug, sier at Utdanningsdirektoratet har bestemt at det må være minst 10 elevsvar og en svarprosent på minst 50 før de publiserer en skoles resultater på Skoleporten.

– Hvis det ikke er fare for å identifisere enkeltelever, så er dette offentlig informasjon vi ikke kan holde tilbake, sier Skillinghaug.

Olweus mener at dette ikke er en løsning på det aktuelle problemet.

Han er overrasket over at Utdanningsdirektoratet ikke har satt ned en faglig godt skolert gruppe for å se nærmere på dette problemet.

Utdanningsdirektoratet setter i gang innsats

På bakgrunn av Elevundersøkelsen setter Utdanningsdirektoratet i gang innsats for å redusere mobbingen ved de skolene som har mest mobbing. Kommuner og skoler som har hatt langvarige og svært belastende mobbesaker har vært i målgruppen for det såkalte Læringsmiljøprosjektet.

Skillinghaug sier at det ikke utelukkende er tall fra Elevundersøkelsen som avgjør hvem som får være med i Læringsmiljøsatsingen. Det kombineres med vurderinger fra Fylkesmannen som sitter på informasjon om en rekke andre forhold om en skole.

­– Resultater fra Elevundersøkelsen er ikke en dom over hvor god en skole er, men informasjon man kan bruke til å utvikle læringsmiljøet på skolen, sier Skillinghaug.

– Hensikten med Læringsmiljøprosjektet er å utvikle et godt læringsmiljø for alle elevene. Det er ikke en straff, men et tilbud. Det kommer alle elevene til gode å jobbe med et godt læringsmiljø, sier Skillinghaug.

Skoler kjenner seg ikke igjen

Ut fra elevundersøkelsene i perioden 2010–12 ble det beregnet at 12 prosent av landets grunnskoler hadde vedvarende høye mobbetall. Disse skolene har blitt tilbudt veiledning og støtte fra en veiledningsgruppe.

Høsten 2013 ble første pulje av dette tiltaket gjennomført av Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning (Læringsmiljøsenteret).

Forskere ved NOVA evaluerte dette arbeidet. I evalueringsrapporten kritiserer de Utdanningsdirektoratet. 

Det viste seg nemlig at analysene av elevundersøkelsen tyder på at mange av skolene som er blitt plukket ut, ikke har hatt vedvarende høye mobbetall. Skolene hadde derfor liten motivasjon for å delta i prosjektet. At noen skoler hadde blitt omtalt som ”verstingsskoler” i avisene, gjorde ikke situasjonen bedre.

«Bakgrunnen for dette er at mange av skolene er forholdsvis små, og at tallgrunnlaget derfor baserer seg på et såpass lite antall elever at noen få elevers rapportering enkelte år kan gi store utslag i statistikken», skriver NOVA-forskerne.

De anbefaler at direktoratet på nytt går gjennom måten skolene plukkes ut på. 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Saker fra våre eiere

Nasjonalforeningen for folkehelsen

Tidligere har det vært vanskelig å vite hvem som er i faresonen for akutt hjerteinfarkt. Nå kan blodprøver gi svaret på kort tid. 

Høgskolen i Oslo og Akershus

Er 0,999… med uendelig mange desimaler mindre enn 1 eller lik 1? Både folk flest og lærerstudenter svarer typisk det samme.

Universitetet i Oslo

Behandlingen er direkte rettet mot å redusere selvskading og selvmordstanker. Og den gir gode resultater.

Saker fra våre eiere

Universitetet i Oslo

For noen barn er det ekstra krevende med rop og skrik i skolegården, bøker som smelles igjen og stolbein som skraper mot gulvet.

NTNU

De over 65 år har like god effekt av operasjon for skiveprolaps i korsryggen sammenlignet med yngre pasienter.

Nordlandsforskning

Selskapet kan skyve svakstilte ut av utleiemarkedet, men også skape nye turistmål. Nå skal forskere finne ut hvilke konsekvenser Airbnb får i Norge.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Enkle grep kan føre til markante livsstilsendringer og få folk til å leve sunnere, ifølge dansk forskning.

Norske forskere har funnet ut at femåringer som fikk lite vitamin B12 som spedbarn har større vansker med å løse ulike språk- og talloppgaver, samt oppfatte andre barns følelser.

Behandlingen er direkte rettet mot å redusere selvskading og selvmordstanker. Og den gir gode resultater.