Gransker atlantiske vulkanområder

Atlanterhavets store vulkanske områder har påvirket kontinentenes dans på Jorden. Kanskje er de også ansvarlig for klimaendringer og dinosaurenes død. Men hvor ble de egentlig dannet - og hva har de faktisk gjort med platebevegelsene i jordskorpen?

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Forsker Elizabeth Eide ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) ble nylig utpekt som en av 26 unge, fremragende forskere her i landet. Over fire millioner friske forskerkroner fulgte med den solide anerkjennelsen fra Norges forskningsråd.

Nå skal pengene brukes til å granske store magmatiske provinser i Atlanterhavet.

Dramatiske hendelser

- Slike Large Igneous Provinces (LIPs) - altså store magmatiske provinser - har lenge vært koblet til dramatiske geologiske episoder, forteller Eide, som leder laget for geodynamikk ved NGU.

- Kontinental oppsprekking og riftdannelse, dannelse av ny havbunn og heving av den ytterste delen av jordskorpen - litosfæren - er eksempler på utvikling som er knyttet til LIPs. Også klimaendringer og utryddelsen av dinosaurene er satt i sammenheng med det som har skjedd i de enorme vulkanske områdene, forteller hun.

En lang historie

Hittil har årsakssammenhengene hovedsakelig vært basert på studier av enkelte massive vulkaner i disse områdene; vulkaner som ser ut til å ha hatt utbrudd i svært store volum over relativt kort tid, altså i bare noen få millioner år?

- Men de fleste store magmatiske provinser (LIPs) inneholder også mange andre magmatiske bergartstyper, som kan fortelle en helhetlig historie over ti til 100 millioner år, forteller Elizabeth Eide.

Ukjente oljeressurser

Midlene fra Norges forskningsråd skal brukes til å aldersbestemme og å avklare på hvilke breddegrader LIPs ble dannet langs Atlanterhavet.

- Vi finner LIPs både på havbunnen og på land, og de er meget gode indikatorer for platebevegelser gjennom tidene. Derfor kan resultatene bidra til å fastslå når og hvordan de store vulkanske områdene har påvirket platebevegelsene i jordskorpen. Da kan vi også bedre forklare oppsprekking av kontinenter og strekning av skorpene, som en gang lå på land. Kanskje kan det også fortelle mer om hvor vi finner bassenger som kan inneholde hittil ukjente olje- og gassressurser, sier Eide.

To områder er utpekt som spesielt interessante for feltarbeid, nemlig Karroo på grensen mellom Sør-Afrika, Botswana og Zimbabwe, og et område i Irland og nordvest-Skottland. Samtidig skal flere av laboratoriene, som er etablert ved NGU, benyttes til eksperimenter og analyser.

Teoretiske modeller

- For NGU er det viktig at resultatene også knyttes til teoretiske modeller av henholdsvis litosfæren og mantelen, modeller som nå utvikles av våre nye medarbeidere dr. Susanne Buiter og dr. Bernhard Steinberger, påpeker Eide.

Studien skal gå over fem år. Feltarbeidet skal utføres av Elizabeth Eide selv i samarbeid med en doktorgradsstudent ved NTNU og en nytilsatt post.doc. Samarbeidspartnerne i Sør-Afrika kommer fra University of Witwatersrand i Johannesburg, mens Queens University i Belfast og British Geological Survey (BGS) hjelper til i Storbritannia.

- Det er fantastisk å ha et så langt tidsperspektiv på denne typen arbeid. Det vil forhåpentlig også gi oss gode resultater, sier Eide.

Powered by Labrador CMS