Flaskevann er energisluk

Drikker du en liter flaskevann forbruker du minst 1000 ganger mer energi enn om du drikker fra springen, hevder en amerikansk studie. På ett år går det med energi tilsvarende tre ukers norsk oljeproduksjon bare til plastflasker for vann.
2.3 2009 05:00

Salget av flaskevann øker kraftig og utgjorde i 2007 et globalt marked anslått til 200 milliarder liter.

Nord-Amerika og Europa er de viktigste markedene. I USA har flaskevann gått forbi øl og melk, og er nå bare slått av brus.


Konsum av flaskevann er et energisluk sammenlignet med å drikke vann fra springen. Produksjon av plastflasker utgjør en betydelig del av energiforbruket. (Foto: Colourbox)

I Norge ble det solgt 105 millioner liter flaskevann i fjor, ifølge tall fra den norske Bryggeri- og Drikkevareforeningen. Også her til lands har vann på flaske vokst kraftig.

I kjølvannet av at vi drikker stadig mer flaskevann, har mange pekt på det store ressursforbruket sammenlignet med å drikke vann fra springen.

Stort energiforbruk

Den amerikanske forskningsinstitusjonen Pacific Institute har beregnet energiforbruk bak en flaske med vann og sammenlignet med energiforbruket som ligger bak tilsvarende mengde vann fra kran.

Forfatterne bak studien har sett på energiforbruk i hele kjeden fra fabrikk til forbruk;  inklusive produksjon og vask av tomflasker, rensing av vann som skal i flaskene, tapping av vann på flasker og distribusjon av flaskene.

Bruk av energi til nedkjøling før salg og mens flaskene står i kjøleskapet hos forbrukeren er også beregnet.

Energiforbruket er sammenlignet med energiforbruket som ligger bak 1 liter vann fra springen.

Ifølge studien krever flaskevann et energiforbruk intet mindre enn 1100 til 2000 ganger mer enn springvann.

Transport og plast

Den store spennvidden i anslagene skyldes først og fremst at flaskevann kan være mange ulike produkter, og ikke minst at lengden på transporten fra fabrikk til konsument kan variere betydelig.

Forskerne finner at produksjon av plastflaskene og transport fra fabrikk til forbruker er de to største energislukene.

Dersom de ferdigtappede flaskene fraktes svært langt, er energiforbruket ved transport i samme størrelsesorden som i produksjonen av tomflaskene.

Vann på flaske er nemlig tungt. Når vannflaskene er ”kortreist” (kort vei fra fabrikk til utsalgssted) er det produksjon av plastflaskene som veier tyngst i energiregnskapet.

Reiser langt

Ekslusivt kildevann kan bli fraktet over store avstander. I USA markedsføres kildevann fra Fiji, som medfører lang skipstransport fra øystaten i Stillehavet til markedet i USA.

I USA selges det også Evian kildevann som produseres i Frankrike.

Ett eksempel viser at ordinært flaskevann produsert og solgt lokalt i California (i regnestykket er vannet fraktet 200 km med lastebil) forbruker en tredjedel av energien per enhet i forhold til vann sendt med skip fra Le Havre til New York og deretter med tog fra New York til Los Angeles - før lokal distribusjon.


I USA selges det nå mer flaskevann enn øl. (Foto: Colourbox)

At forskjellen ikke er større skyldes at det brukes energieffektive transportmidler som skip og tog på de lange strekningene.

50 millioner fat olje

Forfatterne har tatt utgangspunkt i flasker av plastmaterialet polyetylentereftalat (PET) som er det vanligste materialet i USA. Studien har ikke tatt hensyn til gjenvinning av energi via gjenbruk av tomflasker.

Forfatterne forsvarer dette med at innsamlede vannflasker i USA ender opp som andre plastprodukter, som tepper, klær og leker - ikke nye flasker.

Forskerne beregner at det kreves energi tilsvarende 50 millioner fat olje for å dekke det globale behovet for plastflasker til flaskevann. Det tilsvarer tre ukers produksjon av olje på norsk sokkel.

Regner man med rensing, tapping, nedkjøling og transport, anslår forskerne at det globale forbruket av flaskevann krever energi tilsvarende 90-160 millioner fat olje årlig.

Ikke studert i Norge

Stig Hellerud i Bryggeri- og Drikkevareforeningen sier til forskning.no at han ikke kjenner til tilsvarende studier av energiforbruk i produksjon og distribusjon av flaskevann i Norge.

Konklusjonene fra USA er ikke direkte overførbare på norske forhold. Én viktig forskjell på Norge og USA er at en større del av emballasjen går til gjenbruk her til lands.

Flaskevann selges i Norge på ulike typer flasker - noen går til gjenbruk og noen samles inn og smeltes ned.

Resultatene fra den amerikanske studien er publisert i det internettbaserte tidskriftet Environmental Research Letters. Studien skal ifølge nyhetstjensten ScienceNOW være den første i sitt slag. Pacific Institute er basert i Oakland, California og arbeider med studier knyttet til miljøspørsmål, inkludert vann.

I andre halvår i fjor gikk forbruket av flaskevann ned i Norge. Trenden med voksende konsum kan ha snudd, men det kan også være bare en midlertidig pause i veksten.

Referanse:

Gleick, P. H. og H. S. Colley: “Energy implications of bottled water”, i Environmental Research Letters, No 1January-March 2009 (014001-019801) doi:10.1088/1748-9326/4/1/014009

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord