- Nye miljøinitiativer i Egypt

Demonstrantene er igjen på Tahrirplassen for å kjempe for bedre forhold i landet. Etter Mubaraks fall ser Egypt nå nye miljøinitiativer, ifølge miljøforsker Sharif Elmusa.
27.11 2011 05:00

Etter januarrevolusjonen, der folket styrtet Mubarak, har nye miljøinitiativ kommet i gang, ifølge professoren ved American University in Cairo.

I tillegg til å være en kjent poet, regnes Elmusa som en av Midtøstens fremste miljøforskere.

– Miljøvern har spilt en underordnet rolle under den egyptiske revolusjonen. Vi har fortsatt den samme miljøministeren som under Mubarak. Men det er viktig at folk nå kan snakke fritt.

- Folk er ikke lenger redd for å ta initiativ. Sivilsamfunnet hadde dødd ut under Mubarak. Nå er det en ny giv, forklarer forskeren.


- Miljøvern er dypt forankret i hverdagen til folk flest i Sør, sier Elmusa. Bildet viser en tradisjonell Felucca-båt seiler på Nilen i nærheten av Aswan.

Nabolagskomiteer tar seg av søppel i gatene og presser myndighetene til å satse på resirkulering. For første gang deltar en egyptisk organisasjon i BBC World Challenge, en konkurranse mellom verdens beste miljøprosjekter.

Prosjektet til organisasjonen El Nafeza, der døvstumme kvinner ved hjelp av tradisjonelle metoder lager papir av landbruksavfall, er blitt utvalgt som en av de tolv finalistene.

Masseprotester

Titusenvis av egyptere har i sommer og høst protestert mot selskaper som ødelegger naturen. Siden begynnelsen av november har havnebyen Damietta vært vitne til massedemonstrasjoner mot en kanadisk-egyptisk kunstgjødselfabrikk.

Allerede i 2008 krevde lokalbefolkningen at fabrikken som Mubarak-regimet installerte midt i et populært rekreasjonsområde, ble lagt ned.

Fabrikkens giftige utslipp anses som trussel for livsgrunnlaget til fiskere, bønder og turistnæringen.

Sharif Elmusa har sammen med Midtøsten-forsker fra University of New Hampshire, Jeannie Sowers, skrevet en artikkel om disse protestene som nå har holdt på i tre måneder. De siterer blant annet aktivist Samih Ashour som sier “Her bygger Vesten forurensede fabrikker som den selv ikke vil ha”.

Sjeldent tema

Når Midtøsten-forskere fra hele verden møtes i Washington 1.-4.desember, vil Elmusa være en av få som setter miljøspørsmål på dagsorden.

– Det er svært sjelden at Middle East Studies Association (MESA) har paneler om miljø på årskonferansen. Midtøstenforskere studerer islam, kjønnsroller og demokrati, det er der pengene ligger, sier han til forskning.no.


Sharif Elmusa

Dette til tross for at miljøspørsmål kanskje er enda mer brennende her enn ellers på kloden.

Kairo for eksempel regnes som en av verdens mest fourensede byer, og flere steder i regionen er matproduksjonen truet av ørkenspredning.

Nylig kom en rapport fra United Nations University som varsler at havlivet i langs kysten i Persiabukta kan være truet av kraftig utbygging

- Miljøvern ingen vestlig oppfinnelse

Men Elmusa er opptatt å vise studentene sine at miljøvern og bærekraftig utvikling ikke er vestlige ideer.

- Miljøvern er dypt forankret i hverdagen til folk flest i sør, sier han.

– Miljøvern og bærekraftig utvikling er områder der Vesten har hentet inspirasjon fra andre samfunn, for eksempel fra urbefolkninger i Nord-Amerika og religioner som buddhisme.

– En av de tidligste miljøbøkene var “Small is beautiful”. I denne boka fra 1973 utviklet E.F. Schumacher en alternativ økonomisk modell som er basert på buddhisme og gandhianisme, forklarer Elmusa.

Bærekraftig Nildelta

Mange småbønder rundt omkring i verden har vært opptatt av “bærekraftig utvikling” før begrepet ble mote med Brundtlandkommisjonens rapport “Vår felles framtid” i 1987.

– I tusenvis av år har egyptere kultivert Nildeltaet på en bærekraftig måte, understreker Elmusa og utdyper:

– Menneskene levde med elva. Ved hjelp av måleinnretningen Nilometer målte de Nilens vannstand. Dataene brukte de for å regulere vanndistribusjonen og for å beregne floden som bringer med seg det næringsrike slammet, naturens egen gjødsel.

– De dyrket et mangfold av planter - i motsetning til den monokulturen mange steder i verden med svære områder for hvete for eksempel. Tradisjonelt landbruk har vært svært bærekraftig, sier Elmusa.


Fiskere i byen Alexandria som ligger på vestsiden av Nilens delta

Miljøvern i gamle tekster

Forholdet mellom menneske og natur er tema i mange historiske tekster. I den tusen år gamle islamske fabelen “The animals’ complaint against humans” får menneskenes ofte dårlige behandling av dyr og planter gjennomgå.

Ikke bare mennesker må man ha behandlet med respekt, men også naturen, før man begynner reisen inn i dødsriket, fastslås det i Den egyptiske dødeboken.

Boken, som litt humoristisk kan kalles en slags reiseguide til dødsriket, ble tatt i bruk for mer enn 3000 år siden.

Verdens første miljøaktivist?

Naturen står sentralt også i det litterære verket Gilgamesh som ble nedskrevet rundt 4000 år siden.

Eposet fra Mesopotamia om kongen som er to tredjedeler gud og en tredjedel menneske er vanligvis beskrevet som et verk om vennskap og kampen for udødelighet.

For Elmusa er Gilgamesh like mye en tekst om menneskenes tragiske forsøk på å dominere over naturen.

Sentralt i fortellingen står et stort sedertreskogsområde som blir beskyttet av den overnaturlig sterke skapningen Humbaba.

I skogen finner vi også villmannen Enkidu.Han lever sammen med dyrene og saboterer fellene til jegerne fra byen.

– Enkidu kan betegnes som verdens første miljøaktivist, sier Elmusa.

Men Enkidu blir forført av byens lyster og resultatet er for naturen katastrofal.

– Gilgamesh er en fortelling som forutser alle de økologiske katastrofene som utviklingen av sivilisasjonen har brakt med seg, sier forskeren.


Pyramidene i Giza, moderne kulturlandskap i forgrunnen.

Ikke som i rike land

Miljøvern i rike land i Vesten er ikke nødvendigvis det samme som miljøvern i fattige land.

- Klassisk naturvern i Vesten med vekt på å bevare natur i nasjonalparker mangler ofte den sosiale dimensjonen som man finner i Sør.

Elmusa trekker fram nobelprisvinner Wangari Maathai som eksempel på miljøvern med sosial dimensjon. Når hun satte fokus på avskoging i Kenya, var aktivismen hennes knyttet til kvinnene, fordi det er kvinnene som skaffer ved og vann.

- På grunn av avskoging må disse kvinnene gå større distanser. Avskoging er dermed en kjønns- og miljøsak.

- Sårbart ørkenlandskap

- Du må forvalte naturgrunnlaget på et ansvarsfull måte for å klare deg her, sier Sharif Elmusa.

- Å ta vare på felles ressurser er i vår egen interesse, spesielt her i ørkenlandskap som er ekstra sårbart for inngrep.

- De som ikke bryr seg er først og fremst folk som bare flyr inn og rett ut igjen. Når du ikke har noen tilknytning til stedet, er du ikke interessert i å bevare det.

Nå holder miljøforskeren på med å finslipe presentasjonen for MESA-konferansen i Washington. Den handler om ny arabiske miljøetikk og ørkenlitteraturen der “den økologiske beduinen” har dukket opp som figur.

– Beduinenes kunnskap om, og omgang med, dyrene blir gjerne framhevet som forbilde, og dette uten å romantisere beduinenes hverdag, avslutter han.

Referanser:

S. Elmusa. “The Ax of Gilgamesh: Splitting Nature and Culture” i Cairo Papers of Social Science (2003).

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Saker fra våre eiere

NTNU

Vi tror kanskje at isbjørnangrep er den største faren på Svalbard. Men snøskred tar flere liv enn det bjørnen gjør. Snøskredforskere og teknologer jobber med å finne løsninger på problemet.

Handelshøyskolen BI

Terror er væpnet propaganda og er sjelden eller aldri er en trussel mot stater, hevder professor.

Framsenteret

På tross av tidligere rapporter så er tilstanden i den svenske reindriften bedre enn forventet – det er få tegn på en kollaps eller krise i den svenske reindrifta, viser ny studie.

Saker fra våre eiere

Universitetet i Stavanger

En lang og hengslete polymerkjede har i seg potensialet til å sikre norsk velferd. Utfordringen er at polymerer blir fort stresset og oppfører seg som en meitemark.

Norges forskningsråd

Boligpriser og boliglån er blitt noe av det viktigste i mange nordmenns liv. Nå bruker mange boliglån til å finansiere forbruket sitt.

Universitetet i Oslo

Er du usikker på hvorfor du er så tørr i munnen? Nå har forskere funnet en metode som på sikt kan gjøre det enklere å diagnostisere Sjögrens syndrom.

Hvalen som døde med magen full av plast har fått mange til å tenke miljø. En ny studie viser hvordan vi kan lære barn i barnehagealder om miljøvern.

Prøver du å redde verden når du handler? Etiske merker på varene hjelper ikke stort.