Kan markedskreftene redde naturen?

Kan vi redde naturen ved å gi den en prislapp? "Så mye er rent vann verdt, dette er verdien av de tjenester vi kan få ut av en intakt skog." Eller bidrar et slikt syn bare til å tingliggjøre naturen?
16.5 2007 05:00

Vi ødelegger naturen, og økonomiske hensyn stilles gjerne opp som rasjonalisering av det vi gjør:

Vi demmer opp elver for å skaffe energi, vi hugger regnskog for selge tømmer og rydde jordbruksland, vi skyter hval for å selge kjøtt - og kanskje fordi hvalen konkurrerer med oss om fisken?

Og så videre.

Vi har altså utviklet et verdenssyn der natur står mot økonomi. Vi må utnytte naturen for å sikre økonomisk vekst.

Men går det an å tenke annerledes?

Økosystemtjenester

De siste tiårene har det vokst fram et begrep som kalles økosystemtjenester.

- Vi kan definere økosystemtjenester som “den nytte vi har av naturen”. Vi kan altså stille den økonomiske profitt vi kan hente ut av naturen på kortsiktig basis, opp mot verdien av de tjenestene naturen kan gi oss, dersom vi behandler den med mer omhu, sier Peter Johan Schei, direktør ved Fridtjof Nansens Institutt.

Schei var på slutten av 1990-tallet blant initiativtakerne til Millenium Ecosystem Assesment (MEA), som tar for seg de konsekvensene endringer i økosystemene har for oss mennesker. Det er MEA som har bragt utviklet selve konseptet økosystemtjeneseter.

Vi tenker som regel ikke på det, men en intakt natur gir oss tjenester og inntekt vi har en tendens til å ta for gitt.

40 til 50 prosent av alle legemidler hentes for eksempel fremdeles fra naturen.

Hvor mye er naturen verdt?

Og hva er prislappen på rent vann? Hvor mye er det verdt - sett i forhold til den profitt vi kan få ved å tillate forurensning?

Hvor mye er insektene verdt? Bier og humler pollinerer planter. Dør de ut, forsvinner plantene også. Hvor mye er de da verdt?

Og hvor mye er en regnskog verdt? Hvis vi hugger den ned, får et fåtall personer en kortvarig fortjeneste - og landet de rydder vi kunne gi inntekt.

Men hvor mye er skogen verdt, der den står?

Naturens verdi kan deles i det vi kaller forsyningstjenester og reguleringstjenester.

I sin bok “The future of life” forteller biologen Edward O. Wilson om et regnskogområde i Guatemala kalt Petén. Her finnes fantastiske fugler og myriader av sjeldne insekter. På 1970-tallet begynte hogsten. Myndighetene skulle tjene penger - skogen måtte vike.

 

Men hvor lønnsomt var dette egentlig?

Halvparten av skogen i Petén er borte i dag. Pengene er tjent og brukt. I den andre halvparten av skogen bor det 6 000 familier. De har tjent godt med penger på alt regnskogen kan gi: nøtter, bær, krydder, medisinplanter, honning, brukskunst.

De har en samlet årlig inntekt, forteller Wilson, på mellom fire og seks millioner dollar - mer enn man kunne tjent ved å fjerne skogen og dyrke marken.

Naturen regulerer og stabiliserer

Og dette var bare skogens forsyningstjenester. I tillegg kommer reguleringstjenestene: Regnskog stabiliserer klimaet, renser luft og vann, regulerer flommer osv.

Dette er tjenester det er langt vanskeligere å sette en prislapp på, men når vi begynner å tenke nærmere over de økonomiske konsekvensene av å ikke ha disse tjenestene, begynner et svimlende tall å melde seg på netthinnen.

Liknende argumenter kan bygges opp rundt de fleste inngrep i naturen, men alle er ikke enige i at vi skal bruke dem. Hvis vi går inn på markedskreftenes premisser, hva skjer da med de naturverdier vi ikke kan sette noen prislapp på?

Skal alt ha en pris?

For i tillegg til forsynings- og reguleringstjenester har vi selvsagt det uvurderlige i naturen, det det ikke går an å sette en pris på - men som vi nok vil savne når det er borte:

Naturens estetiske verdi, roen, stillheten, skjønnheten, følelsen av å være i den. Og ikke minst: Vissheten om at naturen finnes. Selv om de fleste av oss aldri setter våre føtter i en regnskog eller ser en tiger i det fri, ville vi oppfatte verden som fattigere, dersom vi visste dette ikke eksisterte lenger, går argumentet.

Hvor mye er dette verdt?

Peter Johan Schei kjenner argumentet, men mener vi likevel bør bruke økosystemtjenester i kampen for det biologiske mangfold:

- Så lenge ødeleggelsen av natur tallfestes og begrunnes ut fra økonomisk vinning, er det i hvert fall ett mottrekk å bevisstgjøre folk på at det å ødelegge naturen også koster penger - at vi taper på det, også økonomisk, sier Schei.

Du finner en lettlest innføring i spørsmålene rundt økosystemtjenester i flere av bøkene til biologen Edward O. Wilson. Les for eksempel “The Future of Life” fra 2002 eller “The Creation” fra 2006.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Oslo-konferanse om biologisk mangfold

Den 23. og 24. mai holdes sluttkonferansen for Norges forskningsråds program “Biologisk mangfold” på Grand hotell i Oslo.

Det blir to dager fylt med prosjektresultater og debatt, med andre ord et sted å være for den som vil oppdatere seg om siste nytt innen spørsmålene rundt biologisk mangfold.

Programmet Biologisk mangfold har gått over ti år, og er dermed et av de lengste programmene Forskningsrådet har støttet. Disse to dagene i mai skal forskerne oppsummere noe av det de har jobbet med, og publikum er velkommen.

Mye av debatten vil dreie seg om nettopp økosystemtjenester.