Saken er produsert og finansiert av Norsk Romsenter - Les mer

Ser permafrosten tine

Når Arktis smelter, frigir permafrosten drivhusgasser som øker temperaturen enda mer. Tiningen av permafrost kan sees av satellitter i rommet.
3.4 2012 05:00


Gjennomsnittlig overflatetemperatur i Arktis er en av permafrostfaktorene som satellitter som Envisat kan se.

Permafrost er jordsmonn med is som ikke smelter i løpet av sommeren, men som forblir fryst hele året gjennom.

Områder med permafrost finnes på nordlige breddegrader, som i Sibir, Alaska og Skandinavia, eller høyt til fjells, som i Himalaya, Andesfjellene og Alpene.

Halvparten av alt organisk karbon i jordsmonnet i verden befinner seg i områdene med permafrost. Dette karbonet er bundet til drivhusgassene karbondioksid og metan, og mengden er dobbelt så stor som den mengden karbon som allerede finnes i atmosfæren.

Effekten av klimaendringene er sterkest i Arktis, her øker temperaturen mest og raskest. Det får permafrosten til å tine, noe som frigir enda mer drivhusgasser og forverrer klimaendringene ytterligere.

Måler faktorer relatert til permafrosten


Mønsteret av smelting i Arktis målt av værsatellitten MetOp.

Permafrost kan ikke måles direkte fra rommet, men faktorer som er direkte relatert til permafrost, som for eksempel overflatetemperatur, vegetasjonsdekke, snømengde, fuktighet i jordsmonnet og nedsynking av terrenget, sees tydelig av satellitter.

Det finnes flere satellitter som kan måle slike permafrostrelaterte data. Disse satellittmålingene, kombinert med målinger i felt, gir forskerne viktige opplysninger om permafrosten både lokalt og over hele Arktis.

Data fra jordobservasjonssatellitter som Envisat, TerraSAR-X og MetOp viser at mønsteret av smelting i Arktis, gjennomsnittstemperatur ved overflaten og nedsynking av jordsmonnet har endret seg i løpet av de siste årene.

Trenger målinger over lang tid

I februar kom forskere sammen i den tredje konferansen om permafrost og jordobservasjon ved Alfred Wegener-instituttet i Potsdam i Tyskland. Nytten av satellittdata innen forskningen på permafrost er klar.

Jordobservasjonssatellittene gir forskerne verdifulle datasett som kan brukes sammen med data fra andre observasjonsmetoder til å lage modeller av klimaet.

– Men for å studere klimaendringene nøye og for å kunne evaluere klimamodellene, trenger vi lange tidsserier med observasjoner, derfor bør satellittmålinger av permafrostrelaterte data fortsette også i fremtiden, sa Leonid Bobylev, direktør for Nansensenteret i St. Petersburg.


Nedsynking av landskapet på grunn av permafrostsmelting om sommeren målt av satellitten TerraSAR-X.

Den europeiske romorganisasjonen ESA vil fortsette å holde skarpt øye med hele jordas klima og miljø ved hjelp av satellitter som Envisat og satellittserien Sentinel.

Sentinel-satellittene er en del av det europeiske programmet for miljøovervåking og sikkerhet, GMES.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse