Søppelberget vokser

I takt med den norske økonomien når søppelberget stadig nye høyder. I fjor oppsto det 8,4 millioner tonn avfall her i landet. Det er 21 prosent mer enn i 1996. Matavfall har økt med hele 60 prosent i samme periode, men vi gjenvinner mer.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Bruttonasjonalproduktet (BNP) økte med rundt 22 prosent i samme periode.

Avfallsmengden vokser dermed i takt med økonomien - men stadig mer avfall blir gjenvunnet.

Konsekvensen er at mens vi produserer stadig mer søppel, er mengden søppel som havner på fyllinga ganske stabil.

Matavfall økte med 60 prosent

- Avfall er ressurser på avveie og et potensielt miljøproblem. Det er derfor etablert en politisk målsetting som sier at avfallsmengdene skal øke vesentlig mindre enn den økonomiske veksten. Ved riktig håndtering kan ressursene i avfallet komme til nytte, og miljøproblemene blir minimale, skriver Statistisk sentralbyrå (SSB).

Enkelte avfallstyper har økt betydelig mer enn BNP. Det er avfallsmengden fra mat og plast som har økt mest. I 1995 ble det kastet 500 000 tonn matavfall. I 2002 var denne mengden økt til 800 000 tonn - en økning på hele 60 prosent. Plastavfallet økte med 52 prosent fra 1995 til 2004.

Til sammenligning økte folketallet med rundt 5,3 prosent fra 1995 til 2004.

418 kilo husholdningsavfall per person

Husholdningenes avfallsmengde økte med 40 prosent fra 1995 til 1,9 millioner tonn i fjor. Det tilsvarer 418 kilo per person. Hver enkelt av oss kaster altså mer enn ett kilo søppel om dagen, ifølge statistikken fra SSB.

De største avfallsmengdene oppstår imidlertid i industrien. Rundt 40 prosent av alt avfall i Norge oppstår her. Tre fjerdedeler av dette er produksjonsavfall. Mengden industriavfall har økt med åtte prosent siden 1995.

Utviklingen de siste årene tyder på at den totale avfallsmengden vil passere ni millioner tonn i 2007.

Mer til gjenvinning

Vi gjenvinner stadig mer av avfallet vårt, og i 2002 ble rundt 2,5 millioner tonn avfall materialgjenvunnet. I tillegg ble 0,9 millioner tonn energiutnyttet og 0,4 millioner tonn kompostert.

Til sammen utgjør dette 3,8 millioner tonn avfall som ble utnyttet på en eller annen måte. Det er 1,1 millioner tonn mer enn i 1995. De biologiske behandlingsmåtene - kompostering og biogassbehandling - øker prosentvis mest.

Vi legger også mindre avfall på deponi enn før. I 2002 endte rundt 1,5 millioner tonn avfall på deponi.

Farlig avfall er imidlertid holdt utenom, og havner i kategorien annen eller uspesifisert behandling. Faktisk er dette den største kategorien for behandling av avfall. Mer søppel går til annen eller uspesifisert behandling enn både til materialgjenvinning og deponering.

- Det kan være noe skjult deponering i det som heter annen eller uspesifisert behandling, fordi det er usikkerhet i datagrunnlaget, sier Håkon Skullerud i SSB.

Eksporterer avfall

En del avfall som oppstår i Norge, håndteres utenlands. Omkring 300 000 tonn metallavfall ble eksportert for materialgjenvinning i 2002. Dette er inkludert i tallene for materialgjenvinning.

Det eksporteres også andre typer avfall. Ifølge tall fra SFT ble det eksportert om lag 130 000 tonn restavfall i 2003. Dette avfallet gikk til forbrenningsanlegg og ble energiutnyttet. I tillegg ble om lag 60 000 tonn farlig avfall eksportert i 2003. Eksport av andre typer avfall er forholdsvis liten.

I 2002 gikk 580 000 tonn farlig avfall til godkjent håndtering, mens noe over 50 000 tonn gikk til ukjent håndtering og kan ha vært håndtert uforsvarlig. I 2003 hadde disse tallene økt til 693 000 og 100 000 tonn, mye fordi impregnert tre ble regnet som farlig fra 1. januar 2003.

Lenker:

SSB: Avdallsregnskap for Norge
SSB: Ein kilo om dagen?
SSB: Næringsavfall
SSB: Avfallshåndtering 2003
SSB: Spesialavfall

Powered by Labrador CMS