Fra forskningsmiljøene. En artikkel fra Norges geologiske undersøkelse

Ustabilt fjellparti større enn antatt

Omfanget av det ustabile fjellpartiet ved Åkerneset i Møre og Romsdal vokser. Sommerens undersøkelser tyder på at svakhetssonene strekker seg enda lenger ned i fjellsida enn det forskerne hittil har trodd.
25.8 2004 05:00

- Geofysiske data viser at dybden av fjellmassivet som glir, sannsynligvis ligger på mellom 40 og 60 meter, opplyser skredforsker Lars Harald Blikra ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Sprekker og bevegelser

- De geofysiske målingene var vellykket og indikerer at det ustabile partiet går lenger ned i fjellsida enn det vi har antatt. De geologiske feltstudiene i sommer bekrefter dette. Vi ser spor etter sprekker og bevegelse langt ned i fjellsida. Videre er det påvist markerte svakhetssoner i spesielle lag som sannsynligvis forklarer hvorfor fjellsida er ustabil, understreker Blikra.

Den foreløpige gjennomgangen av resultatene viser at arealet av det ustabile området dermed er noe større enn først antatt, og at volumet kan ligge i størrelsesorden 30 millioner kubikkmeter masse.

Et så enormt fjellskred ned i Synnylvsfjorden vil gi katastrofale flodbølger inn mot tettstedet Hellesylt. Også andre tettsteder og bygder kan ligge i faresonen ved en slik katastrofe.

Registrerer rystelser

Det var i begynnelsen av august at det ble utført omfattende feltundersøkelser av det ustabile fjellområdet mellom Stranda og Hellesylt. Sprekkene i den såkalte Åkernesrenna høyt opp i fjellet utvider seg med fire-fem centimeter i året, har en utstrekning på cirka 600 meter i øst-vest-retning, og er i dag opp til flere meter brede.

- Vi gjennomførte de geologiske feltstudiene for å kartlegge oppbyggingen av fjellstrukturer og lagdeling, og for å undersøke sprekker og svakhetssoner. I tillegg brukte vi geofysikk med seismikk, motstandsmålinger og georadar, forteller Lars Harald Blikra.

Samtidig ble det satt ut et seismisk nett med seks geofoner. Utstyret skal stå ute i to måneder for å registrere eventuelle rystelser knyttet bevegelsene i fjellet, og i tillegg se om det er mulig å bestemme hvor dypt bevegelsene skjer. Før sommerferien ble også hele fjellsiden laserkartlagt av selskapet Fugro.

Foreløpig rapport

Det er NGU som har ledet arbeidet ved Åkerneset i et utstrakt samarbeid med andre institusjoner i International Centre for Geohazards (ICG). Både NGI, NTNU, NORSAR og Universitetet i Bergen har deltatt, i tillegg til flere personer fra Stranda kommune. I tiden framover skal blant annet to stipendiater ved ICG bruke Åkerneset som studiefelt for sine doktorgrader.

- Vi lager nå en foreløpig rapport til Stranda kommune med foreløpige konklusjoner, forslag til oppfølging og en beskrivelse av de økonomiske forholdene, opplyser Blikra.

Blant annet må det vurderes hva slags overvåking og beredskap som er nødvendig å etablere i kommunen.

- Et møte med Stranda kommune og Fylkesmannen i Møre og Romsdal i høst skal munne ut i en søknad til statlige myndigheter om finansiering, både av arbeidet som er gjort og av videre oppfølging, sier forsker Lars Harald Blikra.

Se video av sprekken her

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. 7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.

Annonse

Forskeren forteller:Mange gravide blir lagt inn på sykehus og behandlet unødvendig fordi legene tror de skal føde for tidlig. Nå viser ny forskning hvordan de bedre kan forutsi for tidlige fødsler.
Forskeren forteller:Forskere i Norge og India har funnet genmarkører som styrer hvor motstandsdyktig Rohu-karpe er mot bakteriesykdommen Aeromoniasis. 

Stigende temperaturer får bakteriene til å våkne til liv i Grønlands permafrost. Det truer restene fra gamle kulturer som ligger begravd i den frosne jorden.

Nå mener forskere å ha et sikrere svar på hvordan månen vår ble til. Se video.