Svensk kjemiker fant store mengder av stoffet PAP i støvsugerposer fra tre kontinenter. PAP omdannes lett til andre stoffer som kategoriseres som farlige av både Norge og EU (Illustrasjonsfoto: Africa Studio/Shutterstock/NTB scanpix).

Fant miljøgifter i støvsugerposen

Svensk kjemiker har studert støvsugerposer fra flere kontinenter, på jakt etter skadelige stoffer. En av de giftigste støvsugerposene var hennes egen.

På tross av reguleringer utsettes mennesker og miljø fortsatt for miljøgiftene PFAS, konkluderer kjemiker Ulrika Eriksson i sin doktoravhandling i kjemi ved Örebro Universitet.

PFAS, en fellesbetegnelse for per- og polyfluorerte alkylstoffer, oppstår ikke naturlig, men har blitt fremstilt og brukt i materialproduksjon siden 50-tallet. Stoffene avviser vann, fett og olje, og kan brukes i produkter som sminke, teflonpanner og impregnerte tekstiler.

Nyere forskning har avdekket at disse stoffene er vanskelige å bryte ned, og at de kan være skadelige. I flere land har det derfor blitt iverksatt tiltak for å redusere bruken av dem. Også i Norge er noen av stoffene i PFAS-gruppen strengt regulert eller forbudt, melder Miljødirektoratet via miljøstatus.no.

– Stoffene lagres fremfor alt i leveren og i blodet, og de er hormonforstyrrende og skadelige for leveren. De påvirker immunforsvaret og det mistenkes at de også er kreftfremkallende, sier Eriksson i en pressemelding.

Fant miljøgift i sin egen støvsugerpose

I studien sin har Eriksson fokusert på PFAS-undergruppen PAP (polyfluoroalkyl phosphate esters). PAP kan blant annet finnes i engangskopper, pizzaesker, hygiene- og rengjøringsartikler og farge. Disse stoffene brytes lett ned, og omdannes til andre PFAS-stoffer.

I Sverige har kjemikeren tatt prøver av avløpsvann og slam fra vannrenseverk og egg fra tårnfalk, kattugle og fiskeørn. I tillegg har hun analysert blodprøver fra mennesker i Australia og innholdet i støvsugerposter fra Europa, Nord-Amerika og Oseania.

– Jeg fant forholdsvis store mengder PAP i støv, slam og avløpsvann. PAP stod for minst halvparten av den totale mengden PFAS-stoffer i disse prøvene. Hvis man ikke undersøker undergruppene også, kan man lures til å tro at det ikke er så alvorlig. Jeg ble overrasket over at andelen PAP var såpass høy i støv og slam, og at vi fant det i materialer fra alle kontinenter vi undersøkte, sier Eriksson.

Hennes egen støvsugerpose var blant prøvene med høyest forekomst av PAP i Sverige.

– Da jeg så meg rundt hjemme, innså jeg jo med en gang at det fantes mange ting der som kan inneholde PFAS-stoffer, sier Eriksson.

Må inkluderes i forskningen

Forskeren fant kun små mengder PAP i fugleeggene og blodprøvene. Hun mener dette kanskje kan forklares med at PAP lett brytes ned og omdannes til andre PFAS-stoffer.

– Det kan også kobles til at mange store PFAS-produsenter har byttet teknikk for å fase ut bruken, men fortsatt ser man at sånne stoffer sirkulerer i samfunnet, sier Eriksson.

Den svenske forskeren mener videre undersøkelser av PFAS-stoffer også må studere undergrupper som PAP.

– Gjennom å også inkludere stoffer som kan omdannes til PFAS i miljøovervåkningen, kan man få et bedre bilde. Både av den totale eksponeringen og av hvilken effekt man kan se over tid når det gjelder regulering av bruk av PFAS-stoffer, sier Ulrika Eriksson.

Iverksetter opprydding

Ingen norske fabrikker produserer PFAS-stoffer, melder Miljødirektoratet via miljøstatus.no.

I Miljødirektoratets Tiltaksplan for arbeidet med per- og polyfluorerte stoffer i perioden 2016-2018 heter det at: «Det er mangelfull kunnskap om bruk, utslipp og effekter særlig for nye stoffer. Vi arbeider løpende gjennom kontakter med forskningsmiljøer og arbeid i EU og andre internasjonale fora for å fange opp signaler om stoffer og bruksområder hvor det er bekymring for risiko, slik at vi kan målrette vår innsats.»

Det finnes svært mange ulike stoffer i PFAS-gruppen, men så langt er det stoffene PFOS, PFOA og såkalte langkjedete perfluorerte syrer som er blitt regulert eller forbudt i Norge. Stoffene står oppført på myndighetenes prioritetsliste, og målet er å stanse utslipp innen 2020. De samme stoffene er også fareklassifisert av EU.

I 2007 la norske myndigheter ned forbud mot bruk av PFOS i brannskum, tekstiler og impregneringsmidler. Flyplasser og andre områder som er blitt brukt til brannøvelser er blitt pålagt å kartlegge og rydde opp eventuell PFOS-forurensning. 

Referanse: 

Ulrika Eriksson: Contribution of polyfluoroalkyl phosphate esters (PAPs) and other precursor compounds to perfluoroalkyl carboxylates (PFCAs) in humans and the environment. Doktoravhandling, Örebro Universitet. 

Powered by Labrador CMS