Etter at både Forskningsmeldingen og Soria Moria-erklæringen inneholdt store ambisjoner for norsk forskning, var det visse forventninger til statsbudsjettet for 2007.

Mange ble skuffet. Men det har vært signaler fra høyere politisk hold om at man vil «gjøre det godt igjen» i 2008.

Forskningsrådet har levert sine forslag til hvordan en budsjettvekst i 2008 kan og bør anvendes.

I desember 2006 mottok Kunnskapsdepartementet det overordnede budsjettinnspillet Store satsinger 2008, med en foreslått vekst på 1,1 milliarder kroner til Forskningsrådet, som i dag disponerer ca. 5,5 milliarder.

Klimatruslene

Mange er skremt etter at FNs klimapanel 2. februar la fram sin mest grundige studie noensinne, med varsler om dramatiske klimaendringer. Nå står drivhusgasser og utslippsreduksjoner høyere på agendaen enn noen gang.

- Det har lenge vært satset på dette feltet, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Arvid Hallén.

-Etter at vi fikk utarbeidet Nasjonal handlingsplan for klimaforskning og har fått Lavutslippsutvalgets rapport (NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge), er det tydelig at vi må satse enda mer.

Lavutslippsutvalget påpeker at det er behov for en massiv satsing på forskning og teknologiutvikling dersom Norge skal bli et lavutslippssamfunn, understreker han.

Eneste nasjonale aktør

- Lavutslippsutvalgets rapport og regjeringens velferdsmelding og nordområdestrategi er ferske eksempler på samfunnsmessig viktige områder som krever en betydelig forskningsinnsats.

Forskningsrådet er den eneste aktøren med et særskilt ansvar for å følge opp nasjonale satsinger, ikke minst Forskningsmeldingen. Derfor må Rådet også gis økonomisk evne til å ta dette ansvaret, sier Hallén.

I Store satsinger 2008 er det foreslått en betydelig vekst innenfor de tematiske og teknologiske satsingene i Forskningsmeldingen (se faktaboks), og da spesielt de som er rettet mot nordområdene og miljø- og energiutfordringene, samt MNT-fagene (matematikk, naturvitenskap og teknologi inkludert biomedisin).

Blant annet er det foreslått en vekst på 96 millioner kroner til programmene CLIMIT (Miljøvennlig gasskraftteknologi), RENERGI (Fremtidens rene energisystem) og NORKLIMA (Klimaendringer og konsekvenser for Norge).

Nyskaping i regionene

I Store satsinger 2008 foreslås et krafttak innenfor næringsrettet forskning og innovasjon: en vekst på i alt 282 millioner kroner til brukerstyrt forskning.

Til virkemiddelet BIA (Brukerstyrt innovasjonsarena) foreslås det en vekst på 75 millioner kroner, mens Forskningsrådets nye satsing VRI (Virkemidler for regional FoU og innovasjon) foreslås med en vekst på 80 millioner.

- Disse prioriteringene vil i tillegg støtte opp under regjeringens nordområdestrategi og utvikle nyskapingsevnen i regionene, sier Hallén.

Forskningsrådet foreslår ellers en vekst på 300 millioner kroner til nordområderelevant forskning som særlig skal rettes mot petroleumsvirksomheten i nord, innovasjon og næringsutvikling, økt samarbeid med Russland og bedre utnyttelse av nordområdenes unike forskningsmuligheter.

Fri, forskerinitiert forskning

Forskningsrådet foreslår 134 millioner til styrking av fri prosjektstøtte, STORFORSK (Store forskerinitierte prosjekter) og ISP (Institusjonsforankrede strategiske prosjekter), som alle er virkemidler for å fremme forskerinitiert forskning innenfor alle fagområder.

I tillegg foreslår Forskningsrådet en vekst på 81 millioner kroner til forskningsinfrastruktur som avansert vitenskapelig utstyr, databaser, registre, samlinger og elektronisk infrastruktur for å styrke grunnforskningen blant annet innenfor MNT-fagene.