Statoil og flere samarbeidspartnere undersøker mulighetene for å frakte karbondioksid (CO2) på skip til aktuelle lagringsplasser. Målet er å finne løsninger som koster rundt ti dollar per tonn CO2.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Statoil bruker sin erfaring med skipsfrakt av flytende naturgass til å se på frakt av flytende CO2. Det kan også bli mulig å bruke samme skip til kombinerte fraktoppdrag. (Foto: Statoil)"
I diskusjonen om bygging av gasskraftverk i Norge, er CO2-håndtering blitt kanskje det viktigste temaet. CO2-håndtering betyr at CO2 fra kraftproduksjonen blir “fanget”, eller separert fra avgassene for å hindre at den slippes ut i atmosfæren og bidrar til global oppvarming.
Lagring og frakt
Gassen må på en eller annen måte lagres, og en aktuell mulighet er å bruke olje- og gassreservoarer i Nordsjøen. Siden store gasskraftverk naturlig nok må bygges på land, vil det være nødvendig å frakte gassen fra kilden til lagringsstedet.
- Ved å bruke skip til å frakte CO2 fra kilden til lagringsstedet, vil man ha en mer fleksibel løsning, sammenliknet med for eksempel rørledninger. Et skip kan hente CO2 fra mer enn én kilde, og det er også større mulighet til å tilpasse kapasiteten til behovet, forklarer prosjektansvarlig Svein Inge Eide i Statoil.
Mange fordeler
Et skip har også mulighet til å hente CO2 fra små og mellomstore kilder, mens rørledninger typisk krever store anlegg. Rørledninger vil derimot være billigst for korte avstander og svært høye volumer.
I enkelte tilfeller kan til og med problemet CO2 bli en ressurs, dersom man bruker gassen som trykkstøtte i oljeutvinninger. Ved å bruke CO2 i stedet for vann eller naturgass til å presse ut olje, kan man øke den totale mengden som blir utvunnet fra et oljefelt med opptil ti prosent.
Om CO2 skal brukes til trykkstøtte vil det i løpet av et oljefelts produksjonstid være behov for varierende mengder: Behovet vil være lite de første årene, og øke etter hvert som oljeutvinningen finner sted. En typisk CO2-kilde, som for eksempel kull- og gasskraftverk, produksjon av naturgass eller annen industri, vil ha en konstant produksjon av CO2, mens mottaker vil ha varierende behov. Også her vil det være fordeler med skipsbasert transport i forhold til rørledninger.
Ubegrenset lagringsplass
- I Nordsjøbassenget har man nesten ubegrenset med lagringsplass for CO2. I teorien kan man lagre all den CO2 som det er mulig å “fange” fra hele Europa. Likevel er det viktig å understreke at slik lagring må prøves ut gradvis. Statoil er ledende blant oljeselskapene når det gjelder lagring av CO2 offshore. På Sleipnerfeltet lagres det årlig over en million tonn CO2 i undergrunnen. Selskapet er i gang med en totalvurdering av mulighetene for å lagre CO2 i større mengder under havbunnen, men en endelig avgjørelse er ikke tatt ennå, understreker Eide.
Fraktes som nedkjølt væske
Utviklingsprosjektet har valgt å se på frakt av CO2 som er nedkjølt til flytende form. Gassen nedkjøles til rundt - 50 °C slik at den blir flytende. Når den er lastet over til fraktskipet, er det viktig å ha systemer om bord som forhindrer at væsken går over til gass eller fast form (tørris).
Forskningsprosjektet er et samarbeid mellom Statoil, Navion, SINTEF Energiforskning, Vigor, og Norges forskningsråds KLIMATEK-program. Målet er å vurdere tekniske løsninger, investeringsbehov og driftskostnader for tre ulike scenarier som varierer med hensyn til avstand, CO2-mengde, CO2-kilde og beliggenhet på lagringsstedet. Prosjektet fokuserer på energi- og kostnadseffektive systemer.
Utviklingsprosjektet skal etter planen være ferdig i desember 2003. I prosjektbeskrivelsen ser man for seg at det kan være mulig å starte opp med frakt av CO2 i begynnelsen av 2006, altså i god tid før Kyotoprotokollen trer i kraft i 2008. Dersom en vesentlig del av CO2-mengden skal komme fra Norge, forutsettes selvsagt at det bygges gasskraftverk eller liknende store utslippskilder i Norge innen den tid.
