Arktisk natur er sårbar. Det blir lett spor etter menneskelig aktivitet, og det kan ta oppimot 100 år før naturen har slettet sårene. Doktorgradsstudent Dagmar Hagen ved Botanisk institutt, NTNU forsker på hvordan lokale planter kan brukes til å gjenplante forstyrrede områder.

Doktorgradsstudent Dagmar Hagen ved Botanisk institutt, forsker på hvordan lokale planter kan brukes til å gjenplante forstyrrede områder.

For et par år samlet hun inn frø fra sju svalbardplanter. Disse ble dyrket fram i veksthus ved universitetet. Året etter ble spirene plantet ut i de skrinne bakkene ned fra Platåfjellet ved Longyearbyen på Svalbard. I sommer kunne hun registrere at artene svalbardvalmue, fjellsyre og vardefrytle hadde klart vinterkulden godt, og begynt å frø seg.

- I tillegg til å kartlegge hvilke arter i Svalbards flora som tåler å bli plantet ut, studerer jeg hva det går an å gjøre for å hjelpe dem på vei og hvilke arter som vokser fortest, forklarer Hagen.

Noen eksemplarer av plantene gravde hun i sommer opp - og tok med til Trondheim for tørking og veiing. Dette vil gi forskeren god oversikt over hvor mye plantene har vokst siden de ble satt ut.

Enten - eller på Svalbard

Hagen forteller at mange av de sørligste artene stiller spesielle krav til når de vil spire. Dette gjelder ikke på Svalbard. Enten spirer svalbardplantene, eller så spirer de ikke. De har ikke tid til å vente på de rette forholdene for å vokse.

- Et viktig kriterium for om plantene klare utplantingen, er hvor godt de takler tørke. Veiskråningene i dette alpine landskapet kan bli ekstremt tørre.

Forskeren følger nøye med floraens utvikling i et lite område på øya. Hensikten er å få mest mulig kunnskap om de naturlige prosessene i høyalpint klima.

Hagens doktorgrads- arbeid er tredelt. I tillegg til å studere revegetering i polar natur, følger hun også nøye med floraens utvikling i et avgrenset område på øya.Hensikten er å få mest mulig kunnskap om de naturlige prosessene i høyalpint klima.

I tredje deloppgave løfter hun blikket og ser på holdningene folk har til restaurering av villmark. Hun stiller seg blant annet disse spørsmålene: Bør man reparere naturen, hvem gjør vi det for, og hvem bestemmer hva som er vellykket restaurering? I denne delen av prosjektet samarbeider hun med samfunnsvitere ved høgskoler i Norge og Sverige.I doktorgradsprosjektet sammenligner hun forholdene på Svalbard og Hjerkinn.

Artikkelen ble første gang publisert i Gemini (NTNU) nr.5.2000