Trening bra for benskjøre

Trening kombinert med helseundervisning gir benskjøre bedre balanse, bevegelse og – ikke minst – økt livskvalitet og velvære.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Om forskningen

Forskningsstudien er en såkalt randomisert klinisk studie, og regnes derfor som meget forskningsmessig solid.

Forskerne har benyttet en kontrollgruppe med benskjøre kvinner som ikke får tiltak og en intervensjonsgruppe benskjøre kvinner som får tiltak.

Plasseringen i de to ulike gruppene er helt tilfeldig.

På den måten får de frem den systematiske forskjellen mellom gruppene, og kan se hvilken effekt treningstiltaket har på folk som har fått påvist benskjørhet.

Kvinnene i intervensjonsgruppen fikk undervisning med helseinformasjon og et tilpasset treningsopplegg for folk med benskjørhet..

– Benskjørhet er et stort folkehelseproblem, sier Astrid Bergland, professor ved Høgskolen i Oslo.

Hun viser til Verdens helseorganisasjon (WHO) som anslår at 30 prosent av hvite kvinner som har passert overgangalderen lider av benskjørhet.

75 millioner mennesker lider av benskjørhet i Europa, USA og Japan, ifølge International Osteoporosis Foundation (IOF).

Bare i Norge er anslagsvis 250 000 kvinner og 50 000 menn rammet av skjellettlidelsen.

En taus lidelse

Sykdommen øker risikoen for bruddskader, og Norge ligger på verdenstoppen i slike brudd.

De siste 20 årene har antall brudd forårsaket av benskjørhet økt. 1 av 3 kvinner over 50 år vil oppleve bruddskader på grunn av denne sykdommen, 1 av 5 menn det samme, viser tall fra IOF. Det hevdes vi er vitne til en stille osteoporose-epidemi.

– Det er en taus lidelse, fremhever Bergland. – En lidelse som gjør folk redde. Redde for å falle, redde for å brekke ryggen, hoften, armen.

Redd for bevegelse

– Det er vanlig å bli redd for å bevege seg når man får benskjørhet, noe som igjen fører til dårligere livskvalitet. Derfor er det viktig å gi dem positive treningserfaringer. Da blir de trygge på at det ikke er farlig å bevege seg, sier Bergland.

– Kroppslig kunnskap er helt nødvendig. Det er viktig å lære hvordan de kan bruke kroppen, hvordan de kan forflytte seg, selv om de har osteoporose.

Bedre livskvalitet

Bergland har sammen med kolleger gjennomført en studie som viser at tilpasset, overvåket og riktig dosert trening sammen med helseinformasjon fører til at benskjøre får bedre mobilitet, balanse og livskvalitet.

Både den generelle livskvaliteten øker, men også den såkalte sykdomsspesifikke livskvaliteten, det vil si hvordan sykdommen konkret påvirker den enkeltes livskvalitet.

– Det mest positive er at treningen har en langvarig effekt. Selv 12 måneder etter treningen ble avsluttet ser vi at de fortsetter fremgangen både når det gjelder bevegelighet og bedring av livskvalitet, sier Bergland.

Ikke for pyser

– Forskningen viser at den type informasjons- og treningsopplegg må gjennomføres i kommunehelsetjenesten, og legen bør henvise pasienter til et tilpasset treningsopplegg, sier Bergland.

– Benskjørhet er ikke for pyser. Det krever trening, som igjen gir økt bevegelseslyst og livslyst, sier Bergland.

– De som ikke beveger seg og utfordrer kroppen sin, havner ofte i en negativ spiral. Helseundervisning, styrke-, balanse- og utholdenhetstrening er viktig for denne gruppen.

Referanse:

Bergland, Thorsen & Kåresen: Effect of exercise on mobility, balance, and health-related quality of life in osteoporotic women with a history of vertebral fracture: a randomized, controlled trial, Osteoporosis International, 2010 Nov 9. (Epub ahead of print).

Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Oslo - Les mer

Powered by Labrador CMS