Hjernen leser uten syn

Hjernens "visuelle lesesenter" trenger slett ikke synsintrykk, og takler lesning fra seende og blinde på samme måte, viser nye funn.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

(Ill.: iStockphoto)

Brailleskrift

Brailleskrift er den utbredte formen for blindeskrift med opphøyde punkter som leses med fingertuppen.

Punktkodingen ble utformet av den franske blindelærer Louis Braille (1809–52) i 1829.

(Kilde: Store norske leksikon)

Er områder i hjernen organisert ut fra forskjellige typer sanseinntrykk, eller ut fra hvilke oppgaver som skal løses?

En israelsk undersøkelse kan tyde på det siste. Forskere brukte MRI-scanning til å måle hjerneaktivitet hos åtte personer med medfødt blindhet, som fikk i oppgave å lese faktiske ord eller meningsløse roteord i brailleskrift. (Se faktaboks!)

“Visuell” ordforming

Tidligere forskning av Laurent Cohen, en av medforfatterne av den nye undersøkelsen, har påvist at leseaktivitet påvirker en bestemt hjerneregion kalt VWFA, “visual word form area”.

Forskerne ville finne ut hva som skjedde i VWFA-regionen når blinde mennesker som aldri hadde hatt visuell stimulus, leste brailleskrift. Var det virkelig et senter for “visuell ordforming”, eller var det andre hjerneprosesser som foregikk?

Lesing over 5400 år

Akkurat hvordan lesing påvirker hjernen er uklart, siden VWFA-regionen ikke var utviklet for lese-prosessering i første omgang. Mennesker har bare bedrevet lesing i maksimalt 5400 år, og brailleskrift kom ikke til før under 200 år siden.

- Dette er ikke nok tid for evolusjon til å utvikle en hjernemodul spesielt for lesing, sier nevrolog Amir Amedi ved The Hebrew University i Jerusalem, som er hovedforfatter av studien.

Blindeskrift (Illustrasjonsbilde: Christophe Moustier, Wikimedia Commons)

Kartla hjerneaktivitet

Eksperimentet skulle avdekke om hjernen var strukturert rundt sanseinformasjon eller oppgaveløsning. Hvis hovedformålet var å prosessere sanseinformasjon, ville braille-lesing trolig være konsentrert rundt hjerneregioner som behandlet berøringsinntrykk.

Hvis hjernen derimot fokuserte på oppgaveløsning, ville hjerneaktiviteten skje i VWFA-regionen, på samme måte som hos seende lesere.

Identisk hos blinde og seende

Hjerneaktiviteten hos blinde og seende viste seg å være identisk, og ga samme aktivitetsmønster i VWFA for braille-lesning og seendes lesing.

Disse funnene motbeviser tradisjonell teori om at hjernen er delt opp i regioner som spesialiserer seg på bestemte sansetyper.

- Et hjerneområde kan ta en unik funksjon, i dette tilfellet lesing, uavhengig av type sanseinntrykk, forklarer Amedi.

Kobler ordsymboler og språk

Isteden for å være et senter for visuell ordforming, mener forskerne VWFA er en region som kombinerer enkle sanseinntrykk fra ulike sanser, og setter dem sammen til mer avanserte ordformer.

Både lokaliseringen i hjernen og den tette forbindelsen med hjernens språksentre gjør VWFA i stand til å koble abstrakte ordsymboler med språkelementer.

- De viktigste funksjonelle egenskapene til VWFA er dermed uavhengig av en bestemt sansemodus for lesning, og - enda mer overraskende – trenger ikke visuell sanseerfaring, skriver forskerne i rapporten.

- Så langt vi kan bedømme er dette den klareste støtte hittil for at hjerneregioner defineres utfra oppgavene de utfører, konkluderer de.

Referanse:

Reich et al.: A Ventral Visual Stream Reading Center Independent of Visual Experience (Current Biology, 2011; DOI: 10.1016/j.cub.2011.01.040) Se sammendrag

Powered by Labrador CMS