De som må legges inn på sykehus i helgene har større risiko for ikke å overleve tretti døgn etterpå. Årsakene kan være dårligere bemanning men også at pasientene er sykere.

Kan du bestemme deg for å dø?

Spør en forsker:

Det finnes mange fortellinger om eldre mennesker som mister livslysten og dør kort tid etter. Er viljens kraft virkelig så sterk?

12.7 2017 04:00

«Min venninnes mormor har nylig gått bort. Hun hadde sagt at nå ville hun ikke leve mer, og få dager etter døde hun. Kan man bestemme seg for å dø – og faktisk gjøre det?»

Det spørsmålet har vi fått fra Mie, en av våre lesere. Det skal vise seg at det er komplisert.

Først litt om dødsårsaker. Medisinsk skiller man mellom naturlig og ikke-naturlig død. Naturlig død er når den ikke er forårsaket av ulykker, selvmord og drap. Det er selvsagt ikke selvmord vi snakker om her. Det interessante er om dødsønsket i seg selv kan være dødelig.

Ingen av forskerne vi har snakket med, mener at det er mulig å ta livet av seg kun med viljens kraft. Dermed er spørsmålet på overflaten besvart, men det er verdt å grave litt dypere. Forskerne er nemlig også enige om at dødsønsket kan være dødelig i en mer indirekte forstand.

Medfører dødelig atferd

Susan Rydahl-Hansen er professor emeritus i klinisk sykepleie ved Aarhus Universitets Institut for Folkesundhed i Danmark. Gjennom en lang karriere har hun opplevd mange eldre pasienter som døde ganske kort tid etter å ha erklært en manglende livslyst.

– Hvis de virkelig ønsker å dø, kan de trekke ut sonder og drypp og la være å spise, og da kan det gå raskt. Det er ikke selvmord, men de hjelper døden på vei. Et dødsønske kan altså føre til dødelig atferd, sier Rydahl-Hansen.

Bernard Jeune, førsteamanuensis ved Dansk Center for Aldringsforskning ved Syddansk Universitet, er enig i at det er mulig å fremprovosere døden hvis man ønsker det.

– Det kan for eksempel skje ved å la være å spise. Det hender at gamle og skrøpelige mennesker bestemmer seg for å dø, og at det lykkes innen få uker. De har nådd en alder der det ikke skal mye til for å velte lasset, sier han.

– For unge og friske mennesker vil en sultestreik være vanskeligere og ta mye lengre tid. Jeg tror ikke man kan dø bare ved å bestemme seg for det, men det mentale kan godt påvirke det fysiske på en indirekte måte.

Psyken påvirker kroppen

Belegget for den påstanden finnes i forskningen. For eksempel har studier vist at partnerdødsfall henger sammen med en økt risiko for hjertesykdom hos den etterlatte. Fenomenet kalles broken heart syndrome og skyldes antagelig det voldsomme stresset ved en traumatisk opplevelse.

En annen studie som demonstrerer psykens evne til å påvirke kroppen, ble utgitt i 2007 i tidsskriftet General Hospital Psychiatry.

Studien beskriver en 26 år gammel mann med depresjon som deltok i et klinisk forsøk med antidepressive medisiner. Han hadde havnet i forsøkets placebogruppe, det vil si at han – uten å vite det selv – fikk piller uten virkning. Underveis bestemte han seg for å begå selvmord ved å ta det han trodde var en overdose av antidepressiva. Han tok 29 virkningsløse placebopiller, noe som burde være ufarlig, men likevel fikk han et så lavt blodtrykk at han måtte legges inn på sykehus.

Fenomenet kalles nocebo-effekten, altså negative symptomer på grunn av troen på at man får i seg et skadelig stoff.

Et symptom på voldsomt stress

Men hvordan skjer dette? Ifølge Lars Larsen, professor i psykologi ved Aarhus Universitet og ekspert på alderdommens psykologi, kan stress være den egentlige årsaken til eventuell død når folk bestemmer seg for at livet ikke lenger er verdt å leve.

– Mange av de som vil dø, har i lange perioder opplevd voldsomme stressbelastninger. Både den unge mannen som bestemmer seg for å ta en overdose og den eldre mannen som ikke har lyst på å leve lenger, er antagelig dypt stresset. Vi vet at stress er en naturlig del av livet, men det er veldig ille hvis man er under varig stress. Personer med alvorlig stress kan få økt blodtrykk, kolesterolnivå og clotting factor (som kan forårsake blodpropp, red.) og endringer i hjerterytme, sier Larsen.

Depresjon påvirker den fysiske helsen

Det er dessuten nærliggende å tro at et dødsønske kan utløses av en depresjon, og det kan også ha negative virkninger på helsen.

– Når folk blir tungt deprimert, stiger risikoen for å dø. Hvis eldre mennesker blir rammet av depresjon, kan de miste livslysten og lysten til å forholde seg aktiv til omgivelsene. Det kan raskt ha negative konsekvenser for dem fordi de har behov for å holde seg i gang, sier Larsen.

– Rent fysiologisk kan depresjon ha noen av de samme negative følgene som ved langvarig stress. Men det er spesielt inaktiviteten som er farlig.

Kan man utsette døden?

En annen måte å komme nærmere svaret på om man kan fremprovosere sin egen død, er å undersøke det motsatte fenomenet. Kan man med viljens kraft holde fast i livet? Det er det faktisk forsket på, og det ser ut til at svaret er ja.

En studie fra 2012 beskriver den såkalte fødselsdagseffekten, altså tendensen til at dødeligheten stiger på fødselsdager. Forskerne undersøkte dødstidspunktet for mer enn to millioner mennesker og kom fram til at det var en overdødelighet på 13,8 prosent på fødselsdager.

I den britiske avisen The Telegraph, som skrev om studien, uttalte en psykolog om de mulige årsakene til overdødeligheten:

– Det finnes to leirer. Noen mener overdødeligheten skyldes at vi spiser og drikker for mye på fødselsdagen. Andre mener at det er snakk om en slags placeboeffekt. Man er tett på å dø og holder seg selv i live inntil fødselsdagen sin, og når den så kommer, tenker man «det var det», sa Wiseman.

Kamphormoner kan holde oss i live

Hvis det er slik, betyr det at vi kan holde fast i livet en stund. Det fenomenet har Susan Rydahl-Hansen selv opplevd hos mange pasienter.

– Jeg har ikke sett forskning på dette, men vi ser at døende pasienter kan holde ut til en spesiell begivenhet – for eksempel et bryllup eller en studentfest – og så dør de like etterpå, sier hun.

– Jeg vet ikke med sikkerhet hva som skjer, men rent fysiologisk kan det være snakk om en positiv stresstilstand. Hvis man har noe å se frem til, produserer man kamphormoner som hjelper kroppen til å arbeide videre. Man får ekstra krefter som forsvinner igjen når man når målet, fortsetter hun.

Vanskelig å forske på

Kanskje henger evnen til å holde fast i livet sammen med evnen til å gi slipp, men det er inntil videre ren spekulasjon, for det finnes ingen konkret forskning på fenomenet. Og det kommer antagelig heller ikke til å skje.

– Det ville være veldig vanskelig å gjennomføre slik forskning, men man kan godt spekulere over hvordan det skulle gjøres. En mulighet er å spørre eldre mennesker om de fortsatt har livslyst, og så følge dem i en periode for å se hvem som dør først, sier Bernard Jeune.

– Det ville være vanskelig, fordi man samtidig må observere dem veldig tett for å sikre seg at en eventuell overdødelighet ikke bare skyldes en endring i atferden – for eksempel at de begrenser matinntaket. Og så hvis noen gir uttrykk for at hun gjerne vil dø, vil personalet kanskje gjøre noe ekstra for å forhindre det, fortsetter han.

Ser vi mønstre som ikke er der?

Til slutt er det verdt å vurdere om alle historiene om personer som dør like etter å ha avgitt et dødsønske, er med på å fordreie bildet. Ingen forteller historien om personen som ville dø, men levde 20 år lenger. Vi mennesker er flinke til å se mønstre som ikke eksisterer. Gjør vi det nå?

– Vi mangler forskning som kan bekrefte fenomenet, så det er vanskelig å si. På bakgrunn av min kliniske erfaring tror jeg at det er et tydelig mønster, sier Susan Rydahl-Hansen.

– Det er klart at det er en god historie at man kan bestemme seg for å dø, og derfor legger vi også merke til det når vi mener det skjer. Sett i lys av det vi vet om psykosomatikk, virker fenomenet imidlertid sannsynlig, sier Lars Larsen.

Referanser:

Ajdacic-Gross V m.fl: «Death has a preference for birthdays-an analysis of death time series», Annals of Epidemiology 2012, doi: 10.1016/j.annepidem. 2012.04.016. Sammendrag.

Reeves RR m.fl: «Nocebo effects with antidepressant clinical drug trial placebos», General Hospital Psychiatry 2007, doi: 10.1016/j.genhosppsych. 2007.01.010. Sammendrag.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse