Fra forskningsmiljøene. En artikkel fra Universitetet i Bergen

Magetrøbbel kan være angst

Over halvparten av pasienter som tror at de lider av matintoleranse har egentlig angst eller depresjon, ifølge ny undersøkelse.
19.10 2006 05:00

- Psykiske faktorer har en mye større betydning enn vi trodde, det er rett og slett det vanlige livet som setter seg i magen til pasientene, sier professor Tone Tangen på Psykiatrisk institutt ved Universitetet i Bergen.

Tangen har ledet en ny undersøkelse på sammenhengen mellom mageplager og psykiatri. Dette er en del av det store tverrfaglige MAI (matallergi og intoleranse)-prosjektet.

Tilbys behandling

Angst er den vanligste lidelsen hos magepasientene, som har vært gjennom en omfattende psykiatrisk kartlegging.

Kartleggingen viser at i flertallet av tilfellene har magesmertene sammenheng med livssituasjonen til pasientene. De som fikk diagnosen angst, depresjon eller såkalte somatiseringslidelser blir nå tilbudt behandling ved psykiatriske poliklinikker.

Man regner med at 10-15 prosent av befolkningen har alvorlige mageplager. En liten andel av disse søker lege. Mye av dette er altså plager som ikke skyldes feil på tarmsystemet.

- Mageplager blir en del av depresjonen. Mange av disse pasientene er svært hardt rammet. De går ut i langvarige sykmeldinger og en del blir uføretrygdet. Mange får da diagnosen muskel/skjelettplager, for det er ganske vanlig at smerter i magen “smitter over” til muskel og skjelett, sier Tone Tangen.

Krenkes av diagnose

Pasientene som har deltatt i undersøkelsen er stort sett glade for at de får en «ny» diagnose, og peker på at det kan være med på å alminneliggjøre slike problemer.


“Professor i psykiatri, Tone Tangen Haug, har funnet ut at svært mange med mageplager egentlig lider av angst eller depresjon (Foto: Marte Rognerud).”

Men en del føler seg også krenket. Psykiateren tror dette skyldes forestillinger i befolkningen om at dersom det er noe psykisk, har man egentlig ikke noe særlig plager.

- Faktum er at de somatiske plagene som er utløst av psykiske faktorer ofte er mye mer smertefulle og alvorlige enn organiske plager.

- Dersom man har store plager er det faktisk langt større sjanse for at dette har sammenheng med psykisk belastning. Mange blir veldig engstelige med en gang de kjenner smerter i magen, da er det lett å skylde på maten, forklarer Tone Tangen.

Hun tror også en medvirkende forklaring til at så mange hevder at de har matintoleranse, mens de egentlig sliter psykisk, er at en del leger er for slepphendte - ved å si at pasienten må holde seg unna spesielle matvarer - i stedet for å virkelig prøve å avdekke hva som kan være bakgrunnen for pasientens smerter.

Mest kvinner

Hos enkelte setter angst og depresjon seg i magen, dette er sannsynligvis genetisk betinget. Hos andre kan det komme til uttrykk i form av hodepine eller muskel/skjelettplager.

To tredjedeler av pasientene som sliter med magen er kvinner. Det er det samme forholdstallet som for psykiske plager generelt.

Forskerne har ikke funnet at visse typer livsproblemer er mer forbundet med mageplager enn andre.

Tangen har ikke inntrykk av at for eksempel samlivsproblemer er avgjørende. Det virker som at det varierer veldig hva som utløser mageplager, og at det er en forutsetning at man har en kropp der plagene setter seg i magen.

Kan ikke diagnostisere alle

En del magepasienter får diagnosen irritabel tarm, eller stressmage.

Det er fra før kjent at dette har psykiske årsaker. Det nye i Tangens undersøkelse er at også de som tror at de har matintoleranse også har problemer med psyken.

Hva så med dem som ikke har angst eller depresjon, men likevel har magetrøbbel?

- Disse vet vi ikke helt hvordan vi skal forholde oss til, sier Tangen.

Hun tror at disse kan ha rett i at de har problemer med visse typer matvarer, eksempelvis forskjellige typer karbohydrater eller tilsettingsstoffer, og det kan også være noe underrapportering i forhold til psykiske plager i denne gruppen.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. 7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.

Annonse

Forskeren forteller:Mange gravide blir lagt inn på sykehus og behandlet unødvendig fordi legene tror de skal føde for tidlig. Nå viser ny forskning hvordan de bedre kan forutsi for tidlige fødsler.
Forskeren forteller:Forskere i Norge og India har funnet genmarkører som styrer hvor motstandsdyktig Rohu-karpe er mot bakteriesykdommen Aeromoniasis. 
Spør en forsker:

Når vi har sex eller ler, skiller hjernen vår ut endorfiner som gir oss en opplevelse av velbehag. Kan vi få en overdose? Med andre ord: Kan vi få det FOR bra? 

Overforbrukere kjøper nesten halvparten av den vanedannende medisinen som selges, viser en ny studie. Forskerne vil finne ut om det skyldes hyppig legebytte.