For å arrangere en kullvandring trenger man ikke så mye mer enn en anselig mengde brensel. Grillkullet eller veden legges utover i et avlangt bed, og så tennes det på og brenselet får brenne seg til kull. Om lag to timer etterpå har man, hvis man ikke har glemt alt man lærte i speider’n, en pen bane med glødende kull.

Kullvandringen kan begynne.

Det virker nifst å stå foran et slikt glødende inferno med bare føtter, og det er ikke så rart. I utgangspunktet kan det synes umulig å gå barbeint over kull som er varmt nok til å grille burgere på. Vil man ikke svi av seg fotsålene før man er halvveis?

Føttene intakt

Nei, for merkelig nok kommer kullvandrere ut på den andre siden av kullbedet med huden under foten intakt. Det virker mystisk, og dette er selvfølgelig grunnen til at kullvandring er så populært i kretser som tror på tankens makt over materien.

Siden kullvandring tilsynelatende trosser naturlovene, kan vandreren innbille seg - eller bli innbilt - at han gjennom meditasjon eller guddommelig styrke har oppnådd et bevissthetsnivå der han er usårlig for kullets varme. Og det er jo klart at å oppleve et slikt lite mirakel er veldig inspirererende på den som spankulerer over kullet.

Ikke noe mirakel

Men dessverre for de som i kullvandringen ser bevis på at Guds hånd eller meditasjonens krefter står over naturlovene, er det ikke noe som helst mirakuløst med denne freidige vandringen. Tvert i mot har vitenskapen lenge visst om mekanismene som sørger for at kullvandrere kommer fra det med fotsålene i behold.

Det er en rekke faktorer som virker sammen for å gjøre det mulig å gå på glødende kull.

Dårlig varmeleder

Den første faktoren er at tre er en veldig dårlig varmeleder - det er ikke tilfeldig at hanken på kaffekannen din kanskje er av nettopp tre. Selv om det glødende trekullet avgir varme, brenner du deg ikke når du går på det, fordi det ikke er temperaturen, men materialet du er i direkte kontakt med (innenfor rimelighetens grenser, selvfølgelig) som avgjør om du brenner deg. Dette er grunnen til at du får brannsår hvis du stikker hånden ned i brennhett vann, mens du kan være ganske lenge i en badstu med samme temperatur.

Selv om kullet avgir mye varme, kan du komme i berøring med det (igjen innenfor rimelighetens grenser) uten å brenne deg. Og det er derfor de som påstår at åndelige øvelser gjør dem usårbare for varme, aldri “beviser” påstanden ved å gå på for eksempel glødende jern.

Lite kontakt

For det andre er du i kontakt med det glødende kullet i veldig kort tid. Det sier seg selv at du får ganske mindre alvorlige brannsår av å så vidt stikke hånden ned i brennhett vann enn du får av å holde hånda nede i kjelen i en halvtime.

Dette er grunnen til at enhver som har sett kullvandring “live” (eller på TV) legger merke til at kullvandrere sjelden stopper opp og lukter på blomstene på spaserturene sine, for på denne måten å begrense kontakten mellom hud og kull.

Temperaturen synker

Den tredje yrkeshemmeligheten er at erfarne kullvandrere gjerne venter ganske lenge med å gå på kullet - så lenge at kullets temperatur har sunket betraktelig. Selv om det varme kullet fremdeles ser fryktinngytende ut, ville det blitt et stusselig måltid hvis du skulle grille burgere på det, for å si det slik.

Vitenskapen har med andre ord gode forklaringer på hvordan det er mulig å gå på glødende kull uten å forbrenne seg. Men vær advart: Kullvandring er ikke ufarlig. Hvis kullene er for varme, du somler for mye eller du har litt sart hud kan det fort bli i heteste laget for tærne dine.

Fagredaktøren i forskning.no har betrodd denne journalisten at han fikk fotsålene lett grillet etter en kullvandring i 1997, men redaktøren får nok takke seg selv. Vi vet jo alle hvor sterke vitenskapsfolk som ham er i ånden.

Lenker:

Firewalkingschool.com
Firewalking Institute of Research and Education
The Sceptic Dictionary