Løgnjakt med hjernebilder

Bilder av hjerneaktivitet kan i framtida bli brukt for å avsløre løgner hos terrorister og andre kriminelle i avhør.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Men teknikken er omstridt og foreløpig på forsøksstadiet. Og kritikere mener den bør forbli der.

Forskere fra University of Pennsylvania School of Medicine i Philadelphia anser derimot at teknikken er deres nå kan testes i det virkelige liv.

Ved å skanne hjernen og analysere bilder som viser aktiviteten, både når personer lyver og snakker sant, sier forskerne at de har utviklet en metode som kan skille løgner fra sannhet med 99 prosents nøyaktighet, ifølge Nature.

Slaktes av kritikere

Forskerne benytter seg av fMRI (funksjonell magnet resonans tomografi) for å studere hjerneaktiviteten.

Det viktigste framskrittet er at forskerne nå sier de kan se når enkelpersoner snakker sant og usant, med utgangspunkt i studier av hvilke deler av hjernen som til enhver tid er mer aktive.

Metoden baserer seg altså på helt andre faktorer enn en tradisjonell polygraf-test, der fysiologiske symptomer på stress registreres. Spørsmålet er om analyser av hjernebilder ved å benytte funksjonell MRI (fMRI) med tiden kan erstatte dagens løgndetektorer.

Kritikere lar seg ikke begeistre, og slakter langt på vei arbeidet.

Innvendingene dempes ikke av at forskerne i sin nyeste studie ga testpersoner en konvolutt med to kort og 20 dollar. De ble bedt om å lyve om at de hadde det ene kortet. Pengene var en belønning hvis de klarte å lyve overbevisende.

Det virkelige liv?

- Laboratorietester kan ikke gjenskape det virkelige liv. Å motta en belønning for å skjule en løgn, er ikke det samme som å bli domfelt for en kriminell handling eller miste jobben, hvis løgnen din avsløres, sier Jennifer Vendemia ved University of South Carolina til Nature.

Hun er ekspert innen forskningsområdet som handler om å påvise løgner.

De Philadelphia-baserte forskerne vedgår at tilnærmingsmåten deres krever mer arbeid. Men de gir ikke opp, og fortsetter med nye studier.

Referanse: Nature, vol 437, p 457, 22 september 2005.

Powered by Labrador CMS