For å løse et enkelt regnestykke, eller holde fast ved det neste argumentet når vi krangler med kjæresten, er vi helt avhengige av korttidsminnet.

Denne delen av hukommelsen sørger for et mentalt arbeidsrom, og lar oss holde fast ved midlertidig informasjon som er nødvendig for å løse neste oppgave.

Men tidligere forskning har påvist at hvor godt korttidsminnet fungerer, varierer sterkt fra person til person.

Nå tror forskere i Sverige at dette henger sammen med et “støyfilter” i hjernen, skriver BBC.

Forskerne håper at den nye studien også vil bedre forståelsen av hva som forårsaker ADHD.

Drukner korttidsminnet

Studien antyder at det ikke er hvor mye eller lite vi husker som er det viktigste, men hva vi husker.

Mens noen nærmest drukner korttidsminnet med mengde av uvesentlig informasjon og “støy”, klarer andre å holde på bare det som er relevant. Dermed blir det bedre plass i korttidsminnet til det som er viktig i øyeblikket.

25 voksne personer deltok i undersøkelsen ved Karolinska Institutet i Stockholm.

Huske bilder

Mens deltakerne løste oppgaver, ble hjerneaktiviteten deres scannet med hjelp av fMRI (funksjonell magnetisk resonans tomografi).

Oppgavene gikk ut på å huske bestemte bilder som dukket opp på en dataskjerm. Men av og til dukket det opp kraftige distraksjoner på skjermen, som gjorde det vanskeligere å konsentrere seg om bildene.

Deltakerne ble varslet med et lydsignal når neste oppgave ville inneholde en slik distraksjon.

Når forskerne analyserte hjerneaktiviteten til deltakerne, fant de at hjernene deres reagerte svært forskjellig på disse distraksjonene.

Hjernens “støyfilter”

Hos de som husket best, var det en påtakelig aktivitetsøkning i en bestemt del av hjernen når varselet om distraksjonen kom.

Dette hjerneområdet kalles basal ganglia, og er en ansamling av nerveceller som ligger dypt i begge hjernehalvdelene i storehjernen. Basal ganglia lagrer blant annet informasjon om ferdigheter.

Det at dette området, i sampspill med hjernebarken, viste spesielt stor aktivitet når varselet om distraksjon kom, viste at hjernen til disse deltakerne forberedte seg på å filtrere ut informasjon.

Stor aktivitet i basal ganglia vitner altså om en aktiv portvakt i hjernen, der unødvendig informasjon og “støy” brutalt blir avvist, tror forskerne.

Tilsvarende påviste forskerne mindre aktivitet i denne delen av hjernen hos de som husket dårligst. Det kan tolkes som at mer av den uvesentlige informasjonen slapp gjennom, noe som igjen forklarer den dårligere prestasjonen i korttidsminnet.

Konsentrasjonsvansker

- Studien gir et viktig innblikk i hvordan korttidsminnet i hjernen fungerer, mener John Duncan i følge BBC.

Han tror at forskerne kan være på sporet av en ny forståelse av konsentrasjonsvansker hos mange barn og unge, og at høy aktivitet i basal ganglia vitner om et godt fungerende “støyfilter” i hjernen.

Nå vil forskerne ved Karolinska Institutet utføre lignende undersøkelser også med barn som har fått påvist ADHD.

- Mye tyder på at funksjonen i basal ganglia kan ha betydning for mennesker med konsentrasjonsvansker. Men det er også andre områder i hjernen som skal filtrere bort unødig informasjon, så det er for tidlig å konkludere, kommenterer John Duncan.

Referanse:

F. McNab & T. Klingberg. Prefrontal cortex and basal ganglia control access to working memory, Nature Neuroscience, publisert online 9. desember 2007.

Lenke:

BBC: Brain irrelevance filter found