Bedre kondis gleder unge hjerner

Ungdom styrker hjernefunksjonen ved å komme i form.
6.12 2009 05:00


(Foto: Colourbox.no)

Det antyder ny befolkningsstudie. Svenske og tyske forskere har funnet at et hjerte-karsystem i god stand, som følge av aerob trening, kan kobles til gode kognitive resultater på flere områder.

Den sterkeste sammenhengen ses for logisk tenkning og språklig oppfattelsesevne. Forskerne fant ingen tilsvarende koblinger for økt muskelstyrke.

Personer med god kondisjon som 18-åringer hadde dessuten økt sannsynlighet for å ta høyere utdanning, og for å få høyere sosioøkonomisk status senere i livet.

Stor studie

Resultatene kommer fram i en svensk befolkningsstudie fra Sahlgrenska akademin og Sahlgrenska Universitetssjukhuset, der grunnlaget er data fra 1,2 millioner svenske menn som var på sesjon i forsvaret.

Siden dataene kommer fra sesjoner, er ikke kvinner inkludert i studien.

Sesjonen er en type undersøkelse og kartlegging av fysisk/mental tilstand som alle potensielle rekrutter som skal inn til førstegangstjeneste må gjennom - før de blir erklært tjenestedyktige eller eventuelt dimitteres.


(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Et tydelig trekk i studien er at de som bedret kondisjonen gradvis fra de var 15 og fram mot 18-årsalder gjorde det bedre på IQ-tester, og oppnådde gjennomgående sterkere resultater på kognitive tester.

Slike tester undersøker blant annet folks tankeevne og kapasitet til problemløsning.

Forskerne trekker opp de større linjnene i forskningsartikkelen, og har eksempelvis ikke inkludert tall som viser hvor mye lengre utdanning de aktive 18-åringene tar.

- Aerob trening en viktig faktor

- Allerede de gamle grekere sa jo dette med ”en sunn sjel i et sunt legeme”, og nå kan man si at vi viser dét i en solid studie.

- Naturlig nok er det mer enn fysisk aktivitetet som avgjør om du tar høyere utdanning eller scorer høyt på IQ-tester. Men 18-årsalderen er en kritisk fase for veien videre.

- Hvis du er i god form på det tidspunktet, ser du ut til å ha en ekstra fordel. Jeg mener aerob trening, kondisjonstrening, er en viktig faktor, sier den tyske forsker og professor Georg Kuhn ved Sahlgrenska akademin, til forskning.no.


(Foto: Colourbox.no)

Den nye studien er nettopp publisert i amerikanske Proceedings of the National Academy of Sciences.

Kan det gå motsatt vei? 

Man kan selvsagt spørre seg; kan det tenkes at koblingen går motsatt vei? At bedre aerob form kommer som et resultat av høyere intelligens. 

Forskerne mener nei, blant annet siden de ser en kobling til bedret utholdenhet/kondis, men ikke til muskelstyrke.

Og; fordi man i studien har kunnet følge utviklingen over mange år, og studert hvordan de som hadde opparbeidet god kondis som 18-åringer viste en tydelig tendens til å  ta høyere utdanning.

- Muskelstyrke kan til en viss grad være genetisk, og det å trene opp musklene kan man gjøre uten å bli i bedre fysisk kardiovaskulær form, sier Kuhn.

Optimalisere muligheten

Samtidig vil god kondisjon nødvendigvis medføre at en person har god hjerte- og lungekapasiet.


 

- En ting er at man ved aerob trening, og en bedre kardiovaskulær form, oppnår at mer blod transporteres til hjernen slik at den får mer oksygen.

- Så kommer andre stoffer som er viktige. Noen av disse kjenner vi, andre vet vi mindre om. Det er mye mer å finne ut av, sier Kuhn til forskning.no.

Tidligere har mange studier antydet en kobling mellom fysisk aktviitet og intellektuelle prosesser hos dyr og mennesker. Men de fleste av disse studiene har hatt helt unge eller eldre i fokus.

Eller så har studiene vært av langt mer beskjeden størrelse, og enkelte resultater motstridende. Nå kommer altså denne store befolkningsstudien, som gir et tryggere grunnlag for å antyde at fysisk form også er viktig for hjernen til ungdommer

- Vi kan jo ikke forutse at noen som er fysisk aktive vil ta lang utdannig, men treningen ser avgjort ut til å ha en positiv innvirkning, sier Kuhn.

Referanse:

Cardiovascular fitness is associated with cognition in young adulthood. Maria A.I. Åberg, Nancy L. Pedersen, Kjell Torén, Magnus Svartengren, Björn Bäckstrand, Tommy Johnsson, Christiana M. Cooper-Kuhn, N. David Åberg, Michael Nilsson, and H. Georg Kuhn. PNAS, 8. Desember, vol 106, nr. 49.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.