Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Neuroner i menneskehjerne (Illustrasjonsfoto: MethoxyRoxy, se lisens)
Vi gjør færre feil når en del av hjernen er slått av.
Det lyder som et paradoks, men ikke desto mindre er det konklusjonen på et forsøk på Hvidovre Hospital i Danmark.
Forsøk skulle lure hjernen
Forsøket ble utført i en hjerneskanner, hvor tolv personer ble vist piler mot høyre eller venstre. Etter hver pil dukket det opp en gjenstand på skjermen i den retningen pilen hadde pekt.
Personene skulle med høyre eller venstre pekefinger så raskt som mulig trykke på en knapp på den siden hvor gjenstanden dukket opp.
Men enkelte ganger kom gjenstanden i motsatt retning.
Da stilte testen krav til at personene midt i testen omstilte tankene og trykket på den motsatte knappen av det de hadde forventet.
Forskerne satte før neste runde av forsøket et område av hjernebarken – den premotoriske corteksen – ut av spill. De skapte i praksis en kunstig, kortvarig hjerneskade i forsøkspersonene ved hjelp fra et magnetisk felt, såkalt transkraniell magnetisk stimulering (TMS).
Forsøkene viste at personer med midlertidig skade på hjernebarken var langt bedre til å trykke på den riktige knappen enn før de ble «hjerneskadet».
Til venstre et eksempel på et riktig svar. Til højre 'narrer' pilen forsøkspersonen til å svare feil. (Illustrasjon: videnskab.dk/Hartwig Siebner)
Hjernen er dynamisk
Det virker ulogisk, men forskeren bak forsøket mener at det overraskende resultatet faktisk gir god mening.
– Når man skader et område, er hjernen så dynamisk at andre kompetanser bare blir bedre. Det hadde vi ikke forventet, og det er svært spennende, sier Hartwig Siebner, overlege på Hvidovre Hospital og professor på Det Sundhedsvidenskabelige Fakultet på Københavns Universitet.
Hvis hjernen på noen områder fungerer bedre fordi et annet område av hjernen er satt ut av spill, kan det kanskje være med på å forklare hvorfor genier med et stort overblikk og knivskarpe hjerner kan glemme små ting i hverdagen og for eksempel ha problemer med å finne vei til garderoben.
Mer konkret kan oppdagelsen kanskje brukes til å skape balanse i hjernen på pasienter som gjør alt impulsivt uten å reflektere over konsekvensene.
Vi lever i en blanding av erfaringer og nye impulser
Prikken viser det lille området i hjernen som ble stimulert i forsøket. (Illustrasjon: videnskab.dk/Hartwig Siebner)
Det virker kanskje tiltrekkende å leve et liv hvor man ikke velger feil på impuls, men i virkelighetens verden bruker vi erfaringene våre.
– Hjernen vår arbeider ikke bare med å oppdatere oss med nye impulser eller bare med å tilpasse seg og planlegge alt, forklarer Hartwig Siebner.
Annonse
– Verden er et kompromiss av de to måtene, og hjernen må implementere 100 ulike aspekter på en gang, slik at det er hele tiden en balansegang. Hjernen er ikke konstruert for å løse én oppgave helt korrekt, men å blande forskjellige kompetanser.
– I forsøket har vi påvirket det ene aspektet for å forstå hvordan hjernen fungerer. Uten et slikt forsøk hadde vi aldri funnet balansen mellom de to områdene i hjernen. Vi ønsker å gå dypere ned i hjernefunksjonene og gjøre det tydeligere hva som skjer i resten av hjernen når man forstyrrer et område litt, legger han til.
Undersøkelsen er publisert i tidsskriftet Journal of Neuroscience.
